Menneskerettigheter

I dag har vi alle rettigheter, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, tro eller politisk ståsted. Hvordan ble menneskerettighetene etablert og hvordan kan vi beskytte dem?

Accessibility icon Menneskerettigheter

Hvorfor ble menneskerettighetene utviklet?

Etter 2. verdenskrig ble det viktig å bevare fred mellom de ulike landene i verden. Derfor laget man et samarbeid mellom alle verdens land. Vi kalte samarbeidet for De forente nasjoner – FN.

FN – De forente nasjoner  

24. oktober 1948 ble De forente nasjoner (FN) til. FN  skulle hjelpe land med å samarbeide. I tillegg utviklet FN noen universelle rettigheter, altså rettigheter for alle verdens borgere.

⬅ Fra FNs kontor i New York. 

FNs hovedkvarter i New York med medlemsflaggene vaiende utenfor
FNs hovedkvarter i New York med medlemsflaggene vaiende utenfor

I en etterkrigsverden  

Under 2. verdenskrig ble jøder, romfolk, homofile og andre minoriteter veldig dårlig behandlet.  Da forsto mange at det var viktig med noen rettigheter som beskyttet alle mennesker, uansett hvor i verden man kom fra. Dette kalte vi menneskerettigheter.

⬅ Davidsstjernen blir brukt som symbol i mange jødiske synagoger. Under 2. verdenskrig ble jødene i Tyskland tvunget til å bære en gul davidsstjerne. Da kunne alle på gaten se at de var jøder. 

Verdenserklæringen om menneskerettigheter  

10. desember 1948 godkjente FN verdenserklæringen om menneskerettigheter.  Den består av 30 punkter.

Verdenserklæringen starter på denne måten:

«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» (FN-Sambandet, 2020) 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Ulike typer menneskerettigheter  

I dag har vi alle rettigheter. Disse har vi uansett hvilket kjønn vi er, hvor gamle vi er, eller hvilken hudfarge eller tro vi har.

FN har utviklet noen ekstra regler. Disse kalles konvensjoner. FN har lagt frem ni konvensjoner, blant annet barnekonvensjonen og flyktningkonvensjonen.

En av de mest sentrale reglene er den som passer på så vi kan leve i et demokratisk samfunn. Denne regelen kalles konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Den gir oss ytringsfrihet, valgfrihet og demokratisk styresett. Det har skjedd mye bra innen demokrati de siste 60 årene. Likevel ser vi i dag at noen land tar fra sine innbyggere en del rettigheter.

⬅ Retten til å demonstrere, eller si sin egen mening, er en av våre viktigste sivile og politiske rettigheter som mennesker i denne verden.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Film  fra FN sambandet: menneskerettigheter og bærekraftig utvikling

Brudd på menneskerettigheter

I mange land, også i Norge, finner vi brudd på menneskerettigheter.

I Polen har regjeringen gjort noen endringer som bryter med menneskerettighetene. I følge Amnesty prøver den polske regjeringen å begrense homofile og transseksuelles rettigheter.

Amnesty International er en internasjonal organisasjon som jobber med og for mennekserettiheter.

Den polske regjeringen har i tillegg gjort endringer som gjør det vanskeligere å bli rettferdig behandlet i retten.

Den Europeiske Union (EU)  er en samarbeidsorganisasjon i Europa med 27 medlemsland. EU er har prøvd å stoppe disse endringene fra Polen, men den polske regjeringen vil ikke høre på EUs advarsler.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

«Black lives matter»  

25. mai 2020 drepte politiet i Minneapolis (USA) George Floyd.  George Floyd var en 46 år gammel afroamerikansk mann. Det sies at han prøvde å bruke falske penger på butikken der han ble arrestert. Drapet på George Floyd har startet store protester mot rasisme i USA og rundt omkring i verden. Tusenvis av mennesker har blitt med på demonstrasjoner mot rasisme.

Demonstrasjonene viser at det er mange som mener at folk med mørk hud og andre minoritetsgrupper blir behandlet urettferdig av politiet. 

Folk er sinte fordi politiet ser på afroamerikanere som mer kriminelle bare på grunn av hudfargen deres. Dette er imot menneskerettighetene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Opptøyer i Frankrike

I Frankrike går folk ofte ut i gatene og demonstrerer når de er veldig misfornøyde og synes at samfunnet er urettferdig.

I sommeren 2023 skjedde det igjen. Mange unge mennesker med foreldre eller familie fra landene i Nord-Afrika var rasende fordi de mener at myndighetene ikke vil innrømme at det finnes rasisme i Frankrike, og at de ikke gjør nok for å stoppe det.

De som har bakgrunn fra Nord-Afrika blir fattigere og fattigere, mens de som er opprinnelig franske blir rikere og får det bedre for hver generasjon som går. 

Opptøyene startet fordi en gutt som var både fra Marokko og Frankrike ble skutt av politiet den 27. juni.

Dine påvirkningsmuligheter

Selv om du er en elev har du muligheter til å påvirke menneskerettigheter i Norge og verden.

Du kan melde deg inn i en organisasjon, et politisk parti, starte en underskriftskampanje, ytre deg i media eller drive med aktivisme i sosiale medier.

Hver og en borger kan kjempe for demokrati og menneskerettigheter.

Sakharovprisen 

Filmen under er fra Sakharovprisen 2013, en årlig pris som deles ut av EU til en organisasjon eller en person som har utmerket seg i sitt arbeid for menneskerettigheter.

 

Kilder:

  • Knudsen, Olav Fagelund; Julsrud, Ottar; Tvedt, Knut Are; Trondal, Jarle:
    EU – Den europeiske union  i  Store norske leksikon  på snl.no.
    Hentet     19. august 2020  fra https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. FN-sambandet Norge – Youtube
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. European Parliament – Youtube