Sivilisasjonens vugge

Vår sivilisasjon begynte i det området vi kaller Mesopotamia. Ordet «Mesopotamia» betyr «landet mellom elvene». Elvene heter Eufrat og Tigris, og de renner gjennom dagens Tyrkia, Irak og Syria. Jordsmonnet der var svært fruktbart. Selv om det regnet lite, fikk man gode avlinger.

Folket i Mesopotamia ble dyktige bønder og byttet avlingene mot ressurser de manglet. Noen eksempler på disse ressursene var byggematerialene tre, metall og stein.

Mesopotamia besto ikke av ett folk, men av flere selvstendige bystater og folkegrupper. De ble enige om blant annet en felles styringsform, et felles skriftspråk og arbeidsfordeling. Dette skulle bli blant kjennetegnene til en sivilisasjon.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

En rik kultur

I Mesopotamia økte velstanden da produksjonen av mat ble organisert. Det førte blant annet til at teknologi og kultur utviklet seg fort. Religion var viktig i Mesopotamia. Det knyttet sammen alle folkegruppene og statene. Religion ga folk et felles sett med leveregler, og kongen var avhengig av gudenes velvilje.

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!