Sivilisasjonens vugge

Ordet «Mesopotamia» betyr «landet mellom elvene», som også beskriver regionens plassering. Elvene heter Eufrat og Tigris, og de renner gjennom dagens Tyrkia, Irak og Syria. Jordsmonnet var svært fruktbart og ga gode avlinger, selv med minimal nedbør. Folket i Mesopotamia ble dyktige bønder og byttet avlingene mot ressurser de manglet, som byggematerialene tre, metall og stein.

Mesopotamia besto ikke av ett folk, men flere selvstendige bystater og folkegrupper. De ble enige om blant annet en felles styringsform, et felles skriftspråk og arbeidsfordeling. Dette skulle bli blant kjennetegnene til en sivilisasjon.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

En rik kultur

I Mesopotamia økte velstanden da produksjonen av mat ble organisert. Det førte til at utviklingen innen for eksempel teknologi og kultur skjøt fart. Religion sto sterkt i Mesopotamia, og dette var noe som forente alle folkegruppene og statene. Religionen ga folk et felles sett med leveregler, og kongen var avhengig av gudenes velvilje.

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!