Læreplantilkobling

Fag

Norsk

KRLE

Religion og etikk

Core Kjerneelementer

  • Tekst i kontekst
  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Muntlig kommunikasjon
  • Skriftlig tekstskaping
  • Kjennskap til religioner og livssyn
  • Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
  • Kjennskap til religioner og livssyn
  • Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
KRLE
  • samtale om og presentere sentrale fortellinger og trosforestillinger i østlige og vestlige religiøse tradisjoner
4. trinn
KRLE
  • skille mellom ulike kilder til kunnskap om religioner og livssyn
4. trinn
Norsk
  • lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
7. trinn
Norsk
  • lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold
7. trinn
Norsk
  • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål
10. trinn
KRLE
  • utforske og presentere hvordan elementer fra kristendom og andre religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur
10. trinn
Norsk
  • lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
10. trinn
Norsk
  • sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid
VG3
Religion og etikk
  • utforske og analysere hvordan religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur
VG3
Religion og etikk
  • analysere og vurdere ulike kilder til kunnskap om religioner, livssyn og etikk
VG1 SF
Norsk
  • lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk
VG2 SF
Norsk
  • lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid
VG3 påbygging
Norsk
  • lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid

Fortellere skapte myter

Det å fortelle hverandre historier har vi gjort siden mennesket utviklet språket. Rundt leirbålet delte de første menneskene erfaringer og kunnskap. Med tiden kom behovet for å fantasere, underholde og skremme.

Historiene ble brukt til å bli kjent med andre mennesker og kulturer, eller til å forklare naturfenomener og store mysterier. Etter hvert som historiene spredte seg, endret de seg og vokste.

Ofte ble de rarere og skumlere enn virkeligheten når de ble formidlet videre. For dem som hørte disse historiene for første gang, kan de derimot ha blitt oppfattet som fakta. Men det de hørte var ofte en myte.

Hvis du har du vært med på hviskeleken, vet du at en setning eller et ord kan forandre seg mye fra første til siste person. Hver og en av oss hører, misoppfatter og tolker.

Det er ikke så rart at en historie kan utvikle seg over lang tid og over landegrenser. Vi har også evnen til å overdrive slik at ting blir mer spennende enn de egentlig er. Det er et uttrykk som heter at en fjær kan bli til fem høns.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Huleboere rundt leirbålet

Fra leirbål til film

Alle kulturer har sine mytiske fortellinger. Grekerne skrev om minotaurer i labyrinter, og om sirener som lokket sjøfolk i døden. Vikingene fortalte historier om troll og alver mens de drakk mjød. Sjøfolk var livredde for kraken og andre sjømonstre.

Mytiske dyr og monstre brukes mye i dagens filmindustri. Ikke minst vampyrer, varulver, drager, enhjørninger og kjemper. Bare tenk på fantasy-suksessene «Harry Potter», «Ringenes herre» og «Game of Thrones».

Det er imidlertid én stor forskjell: I dag vet vi at dette er ren fantasi.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Enhjørning

Kraken

Kraken krøllet tentaklene sine rundt et skip, knuste det i biter og svelget hele mannskapet i ett jafs. Kraken var fryktet av sjøfolk, og den dukket først opp i nordiske tekster rundt år 1180. Sjøfolkene fortalte historien i hver havn, og snart var beistet fryktet på flere av verdens hav.

For de første sjøfarerne var det ukjente havet en kilde til mystikk. Sjøfolkene hadde mest sannsynlig sett en kjempeblekksprut, og de utbroderte fortellingen ved hjelp av frykt. Noe som igjen skapte et monster.

Kentaur

Kentaurer er vesener i gresk mytologi med halv menneskekropp og halv hestekropp. Hester ble først temmet for rundt 8000 år siden. Man antar at myten om kentauren baserer seg på ridende soldater som angrep kulturer som ikke hadde sett hester.

Det må ha vært et sjokk å bli angrepet av et ukjent dyr. De må ha blandet synet av hest og rytter sammen til et halvmenneskelig monster.

Kentaur

Varulv

Mytene om varulven varierer. Noen ble totalt forvandlet til ulv, mens andre var en blanding av ulv og menneske. I noen fortellinger blir menn omdannet til ulver som straff for kriminelle handlinger. Andre ble forhekset, men kunne bli seg selv igjen så lenge de ikke spiste for mye menneskekjøtt.

Mennesket har nok alltid fryktet ulven fordi den er et rovdyr. Mange varulvangrep i middelalderen kom fra seriemordere eller kannibaler. Det var lettere å akseptere slike umenneskelige angrep dersom morderne ble sett på som monstre. Opprevne, blodige klær fra ofrene var også med på å fyre opp under myten om den menneskelige ulv.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Vampyr

Nesten alle kulturer har sin egen historie om en demon eller ånd som fortærer blodet eller kjøttet til de levende. Myten om disse vampyrene har eksistert i flere tusen år. Men den bleke, solredde blodsugeren vi ser på film i dag, dukket ikke opp før på 1700-tallet.

Troen på vampyrer økte på denne tiden, og det førte til at likene deres ble naglet fast med en jernstake gjennom hjertet. Dette skulle hindre dem i å stå opp fra graven.

Myten om hvordan vampyrene så ut, kan ha sammenheng med blodsykdommen porfyri. Flere med denne sykdommen var redde for sollys, og tannkjøttet trakk seg tilbake og blottla hjørnetennene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Vampyr

Mytiske beist fra alle kontinenter

CHUPACABRA | AMERIKA

 

Chupacabra betyr «geitesuger» på spansk. Den har fått navnet sitt fordi den drikker blod fra geiter. Den skal ha blitt sett i Puerto Rico i 1995.

YKUR | EUROPA

En majestetisk, grå hest fra Island. Hvis du rir på den, vil den prøve å drukne deg. Hovene vender feil vei, og dermed skiller den seg ut fra en vanlig hest.

ADZE | AFRIKA

Denne afrikanske vampyren tar seg inn i hus og suger blod i form av en ildflue.

MANTICHORA | ASIA

Dette er en sfinsk med menneskehode, løvekropp og skorpionhale. Den spiser byttet sitt helt, og har tre rader med tenner.

BUNYIP | AUSTRALIA

Dette monsteret skal angivelig luske i sumper, elver og andre vannmasser. Det er mange ulike beskrivelser av dette beistet. Blant annet likner den en kjempesjøstjerne.

Men hva med kontinentet Antarktika? Finnes det noen mytiske monstre her?

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Chupacabra

Kilder:

  • Årets begivenheter innen historie og vitenskap (2021)
    Orage Forlag AS

 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images