Læreplantilkobling

Fag

Historie

Religion og etikk

KRLE

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
  • Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid
  • Kjennskap til religioner og livssyn
  • Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
  • Etisk refleksjon
  • Kjennskap til religioner og livssyn
  • Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
  • Etisk refleksjon
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Demokratiforståing og deltaking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
KRLE
  • bruke enkle fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
4. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
7. trinn
KRLE
  • gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
7. trinn
KRLE
  • utforske og samtale om mangfold både innenfor kristne trossamfunn og andre religionssamfunn
7. trinn
KRLE
  • bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
10. trinn
KRLE
  • utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
10. trinn
KRLE
  • bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
VG2
Historie
  • reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier
VG2
Historie
  • vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
VG2
Historie
  • beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
VG3
Religion og etikk
  • gjøre rede for og drøfte sentrale fagbegreper knyttet til religioner, filosofi, livssyn og etikk
VG3
Religion og etikk
  • utforske og drøfte hvordan religion inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
VG3 påbygging
Historie
  • beskrive religionens plass i samfunnet fra middelalderen til vår tid, og vurdere hvilken betydning den har hatt for hvordan mennesker har oppfattet seg selv og andre

Reformasjonen – en forandring

Reformasjonen var en stor religiøs omveltning i Europa på 1500-tallet. Det førte til at kirken ble delt inn i den katolske og den protestantiske.

Accessibility icon Reformasjonen – en forandring

Avlatshandel

På begynnelsen av 1500-tallet oppstod den såkalte reformasjonen. Den tyske presten Martin Luther hadde vært på pilegrimsreise til Roma, og under denne reisen hadde han bitt seg merke i flere ting som han reagerte på. Han så at de rike levde i sus og dus på bekostning av de fattige, og i tillegg tjente paven godt med penger på å frita folk fra synd. Dette gjorde paven ved å selge noe som ble kalt avlatsbrev. I vår tid hadde vi kalt dette korrupsjon.

Da Martin Luther kom hjem igjen til Tyskland, begynte han å protestere mot det han hadde sett på reisen sin. Han mente det var like ille i Tyskland som i pavens by, Roma. Han fikk også støtte av flere fyrster og andre lærde i landet.

Vi pleier å regne at reformasjonen startet 31. oktober 1517 i den tyske byen Wittenberg. Det var da Martin Luther offentliggjorde sine meninger om avlatshandelen. Han skrev 95 setninger (teser) om dette som han presenterte for kirken. Mange har ment at disse tesene ble spikret opp på kirkedøra i Wittenberg, men dette er lite sannsynlig ifølge historikere.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En statue av Martin Luther som peker på en bok

Reformasjon

Målet med denne protesten var å reformere (forandre) den katolske kirke. Luther ønsket ikke å bryte med den, for kirken stod også for mye positivt. Men Luther advarte mot at biskoper og prester bestemte altfor mye. Han mente at vanlige folk skulle få lese Bibelen og gjøre seg opp sine egne meninger om tro. Det var troen alene som førte mennesker til himmelen, og ikke alle kirkens regler. Paven godtok ikke de tyske protestene, og Martin Luther ble bannlyst. Etter det måtte han holde seg skjult, men hadde flere gode venner som hjalp ham.

📷  Riksdagen i Worms 1521.

Keiseren i Tyskland støttet paven fremfor Martin Luther, og dette skapte opprør mellom katolikker og Luthers støttespillere flere steder i Tyskland. Mange var sinte og frustrerte, og hver side mente at de hadde Gud på sin side.

Keiseren måtte til slutt gi etter og lot fyrstene selv få bestemme hvilken tro de ville ha i sine områder. Den protestantiske kirke har sitt opphav i denne hendelsen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Munken Martiun Luther i krangel med biskoper.

Protestantisme

Begrepet protestanter mener vi oppstod ved separasjonen fra den katolske kirke på begynnelsen av 1500-tallet. Ordet protestanter kommer av at de protesterte mot forskjellige sider av den katolske tro, som for eksempel avlatshandelen. Reformasjonen ble dermed et skille der vestlig kristendom ble delt mellom katolikker og protestanter.

Protestantene var derfor de som ville bryte med den katolske kirke, og de dannet lutherske og reformerte kirker som erstatning for den katolske kirken.

Ordet protestantisme ble nokså raskt tatt i bruk i Skandinavia og andre deler av verden. Det ble brukt som en fellesbetegnelse for de kirkesamfunn som fulgte Martin Luthers lære. Danmark-Norge innførte Luthers lære ved reformasjonen i 1536-37, og brøt forbindelsen med kirken i Roma. Av denne grunnen kalles også Norges folkekirke evangelisk-luthersk. Det er et sammensatt ord av Bibelens evangelier om Jesus og Luthers lære.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Lite trekors ligger på kanten av en oppslått Bibel.

Trettiårskrigen

Etter reformasjonen var det flere brutale religionskriger i Europa. Trettiårskrigen (1618-1648) var tilsynelatende en religionskrig mellom protestantiske og katolske land, men kan bedre forstås som et oppgjør mellom tyske opprørere og den franske kongemakten. Frankrike var i hovedsak katolsk, mens i Tyskland var mange av fyrstedømmene protestantiske. Så vi kan trygt si at Luthers pilegrimsreise til Roma satte i gang store omveltninger i Europa, og etter hvert over hele verden.

📷  Slaget om Lützen i 1632.

Keiserkrigen

Keiserkrigen viser til Danmark-Norges deltagelse i trettiårskrigen. Kong Christian IV trosset intern motstand og tok Danmark-Norge inn i krigen på protestantenes side. Krig var svært kostbart, og det gikk som regel ut over folk flest. Mye av landets penger gikk til å produsere eller kjøpe våpen, fremfor å gi folk mat og trygghet i hverdagen. Det at kongen skulle blande seg inn i en tysk-fransk krig skapte voldsomme reaksjoner, og det endte med nederlag og fiasko.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ryttere til hest flykter fra slaget om Lützen i 1632.

Nord-Irland

I Nord-Irland har protestanter og katolikker hatt mange blodige konflikter, spesielt i perioden 1968-1998. Denne perioden kalles «The Troubles». Utgangspunktet for disse konfliktene var at katolikker ønsket mer rettferdighet og flere rettigheter. Det startet som fredelige demonstrasjoner, men utartet seg til væpnede konflikter mellom katolikker og protestanter. Religion ble dermed en viktig del av urolighetene, for kirketilhørighet hadde stor betydning. I 1969 ble det satt inn britiske militærstyrker og konflikten eskalerte.

Nord-Irland er en del av det protestantiske Storbritannia som betyr at de fleste katolikker ønsket å løsrive seg fra engelsk styre. På den andre siden stod protestantene hvor de fleste ønsket fortsatt tilhørighet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Hvit bil brenner med store oransje flammer og sort røyk.

En kort oppsummering av reformasjonen.

 

Kilder:

Bilde- og videorettigheter

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. NRK Skole