Læreplantilkobling

Fag

Historie

Religion og etikk

KRLE

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
  • Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid
  • Kjennskap til religioner og livssyn
  • Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
  • Etisk refleksjon
  • Kjennskap til religioner og livssyn
  • Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
  • Etisk refleksjon
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Demokratiforståing og deltaking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
KRLE
  • bruke enkle fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
4. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
7. trinn
KRLE
  • gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Norge, inkludert samers og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
7. trinn
KRLE
  • utforske og samtale om mangfold både innenfor kristne trossamfunn og andre religionssamfunn
7. trinn
KRLE
  • bruke fagbegreper i arbeidet med religioner og livssyn
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
10. trinn
KRLE
  • utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
10. trinn
KRLE
  • bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn
VG2
Historie
  • reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier
VG2
Historie
  • vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
VG2
Historie
  • beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
VG3
Religion og etikk
  • gjøre rede for og drøfte sentrale fagbegreper knyttet til religioner, filosofi, livssyn og etikk
VG3
Religion og etikk
  • utforske og drøfte hvordan religion inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
VG3 påbygging
Historie
  • beskrive religionens plass i samfunnet fra middelalderen til vår tid, og vurdere hvilken betydning den har hatt for hvordan mennesker har oppfattet seg selv og andre

Reformasjonen – en forandring

Reformasjonen var en stor religiøs omveltning i Europa på 1500-tallet. Det førte til at kirken ble delt inn i den katolske og den protestantiske.

Accessibility icon Reformasjonen – en forandring

Avlatshandel

Reformasjonen oppstod på begynnelsen av 1500-tallet. Den tyske presten Martin Luther hadde vært på reise til Roma. På reisen opplevde han at det var stor forskjell på rike og fattige.

På denne tiden var mange redde for å bli straffet av Gud. For å slippe straff kunne de betale til kirken. De kjøpte noe som ble kalt avlatsbrev. Avlat betyr tilgivelse. Luther mente denne ordningen var uriktig. 

Martin Luther kom hjem til Tyskland og protesterte mot det han hadde sett på reisen sin.

31. oktober 1517 fortalte Luther hva han mente om avlatshandelen. Han gjorde det ved å skrive 95 setninger (teser) som han gav til kirken.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En statue av Martin Luther som peker på en bok

Reformasjon

Målet med denne protesten var å reformere (forandre) den katolske kirke. Paven i Roma godtok ikke Luthers protester. Han ble dermed bannlyst. Da fikk han ikke lov til å være en del av kirken.

📷  Riksdagen i Worms 1521.

Keiseren i Tyskland var katolikk. Han støttet paven og ikke Luther. Luthers venner ble veldig sinte og gjorde opprør.

Keiseren måtte til slutt gi seg. Han lot folk få bestemme over sin egen tro. Den protestantiske kirke ble mer og mer populær, og vokste seg stor.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Munken Martiun Luther i krangel med biskoper.

Protestantisme

Ordet protestanter kommer av at de protesterte mot ulike sider av den katolske tro. Reformasjonen gjorde at kirken i Vest-Europa ble delt mellom katolikker og protestanter.

Ordet protestantisme ble mer og mer brukt over hele verden. Det ble brukt om de kirkene som fulgte Martin Luthers lære.

På 1500-tallet bestemte Danmark over Norge. Reformasjonen ble innført i de to landene i 1536-37. Av den grunn kalles Norges folkekirke evangelisk-luthersk.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Lite trekors ligger på kanten av en oppslått Bibel.

Trettiårskrigen

Etter reformasjonen ble det flere kriger i Europa. Trettiårskrigen (1618-1648) var en krig mellom protestantiske og katolske land. Religion var viktig og hver side ville styrke sin egen tro. Frankrike var katolsk, mens i Tyskland var mange protestantiske.

📷  Slaget om Lützen i 1632.

Keiserkrigen

Keiserkrigen viser til Danmark-Norges deltagelse i trettiårskrigen. Danmark-Norge gikk inn i krigen på protestantenes side.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ryttere til hest flykter fra slaget om Lützen i 1632.

Nord-Irland

I Nord-Irland har protestanter og katolikker hatt mange konflikter. Årene 1968-1998 var det spesielt ille. Denne perioden kalles «The Troubles».

Nord-Irland er en del av det protestantiske Storbritannia. Katolikker i Nord-Irland har derfor ønsket å løsrive seg fra Storbritannia.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Hvit bil brenner med store oransje flammer og sort røyk.

En kort introduksjon til reformasjonen.

Klipp miniatyrbilde

Kilder:

Bilde- og videorettigheter

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. NRK Skole