Joik – en tradisjonell samisk musikkform 

Samenes joik er en av de eldste formene for folkemusikk i Europa. Joik er en viktig del av samenes kultur. Tradisjonelt har samiske fortellinger blitt overført muntlig fra en generasjon til den neste. Joik er derfor både fortelling og musikk. 

Joik er fortsatt en viktig muntlig fortellerkunst. Tradisjonelt blir det ikke brukt instrumenter til joiken, bare stemme. På samisk heter å joike juoigat.

Joik og religionen

Fra gammelt av brukte sjamanen joik sammen med runebommen under religiøse seremonier. Ofte inneholdt disse joikene epos, som er et langt dikt. Eposene kunne fortelle en hel livshistorie eller om livet til en siida gjennom generasjoner. De kunne også handle om eldgamle sagn.

📷 En runebomme med motivstruktur av sørsamisk type.

Joikens kjennetegn 

Den spesielle bruken av stemmen er et av kjennetegnene ved joik. Joikens melodi, rytme og takt er andre kjennetegn. Joikmelodien går i en sirkel, og er ikke inndelt i vers som i vanlige sanger. En kan derfor si at joik aldri tar slutt.

Joiken skal inneholde navnet til den eller det joiken handler om. Han, hun eller det blir beskrevet med en joikemelodi. Det joikes ulikt på nordsamisk og sørsamisk. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Å joike noen 

Det er vanlig å si at man joiker en person, et dyr eller et landskap. Man sier ikke at man joiker om noe eller noen. Man joiker noen eller noe.

Personjoik 

Det er en ære å få sin egen joik. Den har ofte blitt gitt som gave, for eksempel til dåp og konfirmasjon. Rytmen og melodien forteller mye om personligheten og egenskaper ved personen det joikes om. 

Joiken beskriver vanligvis bare positive trekk ved personen. Personjoik kan også brukes for å minnes noen eller for å ære noen. Kong Olav fikk sin egen joik ved åpningen av Sametinget i 1989. Kong Harald og dronning Sonja har også fått sine joiker.

Joik kan også brukes til flørting. Å få en flørtejoik er det samme som å få et kompliment. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Dyrejoik og landskapsjoik 

Dyr kan også få sin egen joik. Melodien beskriver særtrekk ved et dyr, som størrelse og om dyrets bevegelse. Joiken kan brukes til å oppmuntre dyr til å være flinke, som gjeterhunder for eksempel, og å få kjørereinen til å løpe fortere. En landskapsjoik, eller naturjoik, kan beskrive en årstid, reinbeite eller for eksempel et fjell. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Joik som protest 

Noen joiker handler om det samene ble utsatt for under koloniseringen og misjoneringen, fra rundt 1500-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Joiken ble brukt for samhold og protest. Selv om embetsmenn og misjonærer kunne noe samisk, var disse protestene vevd inn med ord og uttrykk som de ikke kunne. De kunne forstå joiken, men ikke protesten som lå i de spesielle ordene.

Joik er kulturarv 

Joik ble forbudt under tiden da samene ble kristnet. Ikke-samer mente at joik var synd. I mange områder forsvant joiken helt. Joik er en gammel samisk kulturarv som er viktig å bringe videre. De som ikke kan lære joik hjemme, lærer det ofte på skolen eller på kurs. 

Joikekurs med Berit Alette Mienna

Den moderne joiken 

I dag er det ny interesse for joik. Joiken gir inspirasjon til ulike musikksjangere og ulike aldersgrupper. Joik kan oftere høres på radio eller sees på TV, som i «Stjernekamp» eller under Spellemannsprisen på NRK.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kilder:

  • Gaski, Harald; Ledang, Ola Kai; Aksdal, Bjørn: joik Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 26. januar 2021 fra https://snl.no/joik

Bilde- og videorettigheter:

    1. Jørn Pettersen / Riksarkivet 
    2. Åge Hojem / NTNU Vitenskapsmuseet (CC BY 2.0)
    3. Getty Images / NRK Skole
    4. Getty Images / Per Steinar Lyngstad – YouTube
    5. Getty Images / Per Steinar Lyngstad – YouTube
    6. Ukjent
    7. Daniel Skog / Riddu Riđđu
    8. Tore Sætre (CC BY-SA 4.0) / NRK – YouTube