Slik blir vi kvitt plasten i havet
Et sted mellom Hawaii og California seiler en enorm, oppblåsbar farkost rundt på havet. Farkosten er et fangstredskap, og under den 600 meter lange flåten henger det et 3 meter dypt skjørt som feier gjennom vannet. Den drives rundt i havet av vind og bølger, beveger seg raskere enn havstrømmene og folder seg slik at den danner et U-formet fangstnett.
Fisken dykker under for å unngå den, men det er ikke fisk dette fangstredskapet er på jakt etter. Fangstredskapet kalles System 001, og det fanger søppel i havet. Det kjemper mot kuling og storm og unngår de ødeleggende virkningene av havsalt. Det sender signaler til satellittene høyt oppe i himmelen og båtene i nærheten med varsel om en fangst uten sidestykke.
1 / 2
Havet fylles med søppel
Stillehavssøppelhaugen er en malstrøm av avfall som er fanget i havstrømmene. Det er ikke akkurat snakk om en øy av søppel slik det av og til skrives om i media, men havområdene er krydret med mengder av flytende skrot.
Plasten virvles rundt i bølgene, dupper opp og ned og sirkulerer med havstrømmene. Invaderende dyrearter skaffer seg skyss på den reisende plasten, og finner dermed veien til områder de aldri burde nå. Sjøfugl, havpattedyr og fisk som tror det er flytende mat, fyller magen med ufordøyelig søppel. Det som blir igjen, tæres bort av en ustoppelig gynging som gnir mikroskopiske plastbiter og giftige kjemikalier ut i havet.
1 / 2
Hvordan ble det slik?
Det er knapt 100 år siden den første helsyntetiske plasten ble funnet opp. Den ble utviklet for å isolere elektriske kabler mot slutten av den andre industrielle revolusjonen, og dette nye materialet var noe helt unikt som man aldri hadde sett før. Det var billig å produsere, varmebestandig, svært lett å forme, og kunne dermed bli til alt vi ville at det skulle bli. Oppdagelsen satte fart på en bølge av kjemiske oppfinnelser.
Hvorfor brytes ikke plasten ned?
Mikrobene går raskt i gang med å arbeide på organisk avfall som papir og grønnsaksrester, men de klarer ikke å angripe plast. Dette virker kanskje rart, siden vi lager plast av olje, som igjen kommer fra fossile rester av planter og dyr, men dette kommer av måten plasten lages på.
Naturlige polymerer bruker kjemiske forbindelser kalt peptidbindinger. Disse bindingene er mye sterkere, noe som er både en gave og en forbannelse. De fleste enzymene som levende ting bruker til å bryte ned organiske molekyler med, klarer ikke å bryte ned disse bindingene. Det er det som gjør plasten så slitesterk, men også det som gjør den så vanskelig å bli kvitt.
Det finnes bare noen få organismer, deriblant noen sopp- og bakteriearter, som kan klare å bryte dem ned. Ironien er at hvis flere organismer lærer dette trikset, så kan de også bryte ned plastgjenstander som vi ikke ønsker at de skal bryte ned.
1 / 3
Utfordringen med gjenvinning
Noen gjenstander er vanskeligere å resirkulere enn andre.
▲ Enkel ▲ Håndterbar ▲ Vanskelig ▲ Svært vanskelig
Lyseblå papirbakgrunn
PET
Polyetylentereftalat
- Flasker, oppbevaringsglass, klær, teppefibre, noen sjampo- og munnskyllflasker.
11% av verdens plastavfall (2015)
PET Polyetylentereftalat
HDPE
Høytetthets polyetylen
- Vaskemiddelflasker, godteriesker, leker, vaskebøtter, blomsterpotter og søppelkasser.
14% av verdens plastavfall (2015)
HDPE Høytetthets polyetylen
PVC
Polyvinylklorid
- Kredittkort, vindus- og dørkarmer, takrenner og syntetisk lær.
5% av verdens plastavfall (2015)
PVC Polyvinylklorid
LDPE
Lavtetthets polyetylen
- Plastfolie, vesker, bobleplast, myke flasker, isolasjon for elektriske ledninger og kabler.
20% av verdens plastavfall (2015)
LDPE Lavtetthets polyetylen
PP
Polypropylen
- Flaskekorker, sugerør, matbokser, kjølebokser, tepper, presenninger og bleier.
19% av verdens plastavfall (2015)
PP Polypropylen
PS
Polystyren
- Termokopper, kjøttemballasje, kleshengere og isolerende emballasje.
6% av verdens plastavfall (2015)
PS Polystyren
Annen plast
- Nylonstoff, babyflasker, CD-plater, medisinske oppbevaringsbokser, bildeler og vannkjølerbeholdere.
24% av verdens plastavfall (2015)
Farlige plast – CD-plater
Hva kan du gjøre?
-
Si nei takk til engangsbestikk
Vi bruker bare plastbestikket i noen minutter før vi kaster det, så du kan minske plastfotavtrykket ditt ved å si nei takk til engangsbestikk og sugerør. Stikk en vanlig gaffel i matboksen, og kjøp et vaskbart sugerør hvis du ikke klarer deg uten. Hvis du ikke kommer unna, kan du se etter nedbrytbart eller spiselig bestikk.
- Ha med deg egen drikkeflaske eller kopp
Ifølge Verdens naturfond (WWF) kaster man i England mer enn 7 millioner drikkebeger hver dag. Skaff deg en gjenbrukskopp eller -flaske, og hopp over engangsproduktene. Mange kaffebarer har rabatt for kunder som har med egen kopp. Vann fra springen er gratis og smaker bedre enn kjøpevann i flaske.
- Handle uten å skape avfall
I stedet for å ta en ny bærepose i plast hver gang du er i butikken, kan du kjøpe en gjenbrukbar pose eller alltid ha en tøypose i veska. Du kan også kjøpe varer som frukt og grønnsaker i løsvekt, gjerne i egen gjenbrukbar emballasje. Velg bort produkter med unødvendig mye plastemballasje. Velg i stedet standardvarer som kommer i metall-, glass- eller papiremballasje.
1 / 3
Sugerør
- Bytt fra flytende til fast såpe
Vaskemiddel, håndsåpe, sjampo og andre rengjøringsprodukter inneholder mye vann, og derfor må de oppbevares i plast. Tilsetter du vannet selv hjemme, kan du spare et fjell av emballasje. Når det er mulig, bør du bytte til varianter som er pakket i papir eller papp, for eksempel såpestykker og vaskepulver. Hvis du absolutt må kjøpe flytende såpe, bør du se etter konsentrerte versjoner og spe dem ut selv hjemme.
- Invester i gjenbruksposer og -bokser
Kutt ut plastfilm, fryseposer og isopor-emballasje, og invester i stedet i et sett med gjenbruksposer og -bokser til matpakka og matrestene. Harde, gjenvinnbare plastbokser varer mye lenger enn sine engangssøsken, og kan oppbevares i kjøleskapet eller fryseren og varmes i mikrobølgeovnen. Hvis du helst vil bli fullstendig plastfri, kan du velge glass, metall eller maskinvaskbar silikon.
1 / 2
Såpestykke
Hvor lang tid tar det å bryte ned søppel?
1 måned: Papirposer brytes ned relativt raskt
2 måneder: Pappkasser tar litt lengre tid
2 år: Et appelsinskall bruker overraskende lang tid
12 år: Sigarettstumper blir værende en god stund
20 år: Plastposene fra butikken tar seg også god tid
450 år: Plastflasker er virkelig en versting
1 million år: Aluminiumsbokser lever ufattelig lenge
1 / 2
Søppel
Kilder:
- Årets begivenheter innen vitenskap (2019)
Orage Forlag AS
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
