Slik blir vi kvitt plasten i havet

Et sted mellom Hawaii og California seiler en enorm, oppblåsbar farkost gjennom havet. Farkosten er et fangstredskap, og under den 600 meter lange flåten henger det et tre meter dypt skjørt som feier gjennom vannet. Den drives rundt i havet av vind og bølger, beveger seg raskere enn havstrømmene og folder seg slik at den danner et U-formet fangstnett.

Fisken dykker under for å unngå den, men det er ikke fisk dette fangstredskapet er på jakt etter. Fangstredskapet kalles System 001 og fanger søppel i havet. Det kjemper mot kuling og storm og unngår de korroderende virkningene av havsalt. Det sender signaler til satellittene høyt oppe i himmelen og båtene i nærheten med varsel om en fangst uten sidestykke.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Havet fylles med søppel
Stillehavssøppelhaugen er en malstrøm av avfall, en virvelvind av søppel som er fanget i havstrømmene. Det er ikke akkurat den søppeløya som det av og til skrives om i media, men havområdene er krydret med små mengder flytende skrot.

Det virvles rundt i bølgene, dupper opp og ned i vannsøyler og sirkulerer med havstrømmene. Invaderende dyrearter skaffer seg skyss på den reisende plasten og finner dermed veien til områder de aldri burde nå. Sjøfugl, havpattedyr og fisk som tror det er flytende mat, fyller magen med ufordøyelig søppel. Det som blir igjen, tæres bort av en ustoppelig gynging som gnir mikroskopiske plastbiter og giftige kjemikalier ut i havet.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Hvordan ble det slik?
Det er knapt 100 år siden Leo Baekeland fant opp den første helsyntetiske plasten. Den ble utviklet for å isolere elektriske kabler, mot slutten av den andre industrielle revolusjonen, og dette nye materialet var noe helt unikt som man aldri hadde sett før. Det var billig å produsere, varmebestandig, svært lett å forme, og kunne dermed bli til alt vi ville at det skulle bli. Oppdagelsen kickstartet en bølge av kjemiske oppfinnelser.

Hvorfor brytes ikke plasten ned?
Mikrobene går raskt i gang med å arbeide på organisk avfall som papir og grønnsaksrester, men de klarer ikke å angripe plast. Dette virker kanskje rart, siden vi lager plast av olje, som igjen kommer fra fossile rester av planter og dyr, men dette kommer av måten plasten lages på.

Naturlige polymere bruker kjemiske forbindelser kalt peptidbindinger. Disse bindingene er mye sterkere, noe som er både en gave og en forbannelse. De fleste enzymene som levende ting bruker til å bryte ned organiske molekyler med, klarer ikke å bryte ned disse bindingene. Det er det som gjør plasten så slitesterk, men også det som gjør den så vanskelig å bli kvitt.

Det finnes bare noen få organismer, deriblant noen sopp- og bakteriearter, som kan klare å bryte dem ned. Ironien er at hvis flere organismer lærer dette trikset, så vil det sette styrken i livsviktige plaststrukturer i fare.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Hva kan du gjøre?

  • Si nei takk til engangsbestikk

    Vi bruker bare plastbestikket i noen minutter før vi kaster det, så du kan minske plastfotavtrykket ditt ved å si nei takk til engangsbestikk og sugerør. Stikk en vanlig gaffel i matboksen og invester i et vaskbart sugerør hvis du ikke klarer deg uten. Hvis du ikke kommer unna, kan du se etter nedbrytbart eller spiselig bestikk.

  • Ha med deg egen drikkeflaske eller kopp

    Ifølge Verdens naturfond (WWF) kaster man i England mer enn 7 millioner drikkebeger hver dag. Unn deg en gjenbrukskopp eller -flaske, og hopp over engangsproduktene. Mange kaffebarer har rabatt for kunder som har med egen kopp. Vann fra springen er gratis og smaker bedre enn kjøpevann i flaske.

  • Handle uten å skape avfall

    I stedet for å ta en ny bærepose i plast hver gang du er i butikken, kan du kjøpe en gjenbrukbar pose eller alltid ha en tøypose i veska. Du kan også kjøpe varer som frukt og grønnsaker i løsvekt, gjerne i egen gjenbrukbar emballasje. Velg bort produkter med unødvendig mye plastemballasje. Velg i stedet standardvarer som kommer i metall-, glass- eller papiremballasje.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
  • Bytt fra flytende til fast såpe

    Vaskemiddel, håndsåpe, sjampo og andre rengjøringsprodukter inneholder mye vann, og derfor må de oppbevares i plast. Tilsetter du vannet selv hjemme, kan du spare et fjell av emballasje. Når det er mulig, bør du bytte til varianter som er pakket i papir eller papp, for eksempel såpestykker og vaskepulver. Hvis du absolutt må kjøpe flytende såpe, bør du se etter konsentrerte versjoner og spe dem ut selv hjemme.

  • Invester i gjenbruksposer og -bokser

    Kutt ut plastfilm, fryseposer og styrofoamemballasje, og invester i stedet i et sett med gjenbruksposer og -bokser til matpakka og matrestene. Harde, gjenvinnbare plastbokser varer mye lenger enn sine engangssøsken og kan oppbevares i kjøleskapet eller fryseren og varmes i mikrobølgeovnen. Hvis du helst vil bli fullstendig plastfri, kan du velge glass, metall eller maskinvaskbar silikon.

  • Bytt til gjenbruksbleier

    Gjenbruksbleiene har utviklet seg ganske betydelig siden de var i flanell og frotté. De må ikke lenger festes med sikkerhetsnåler, men har trykknapper og borrelås. Du slipper også å lære den avanserte bretteteknikken, siden de festes på samme måte som engangsbleier. De har tre deler: et vanntett omslag ytterst, en absorberende bleie i midten, og et nedbrytbart eller vaskbart innlegg inn mot huden. De skylles i kaldt vann og vaskes på kokvask i vaskemaskinen for å få dem rene. De hindrer ikke bare at bleiene havner på dynga – de er også billigere, selv med all vaskingen.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Hvor lang tid tar det å bryte ned søppel?

1 måned: Papirposer brytes ned relativt raskt


2 måneder: Pappkasser tar litt lengre tid


2 år: Et appelsinskall bruker overraskende lang tid

12 år: Sigarettstumper blir værende en god stund


20 år: Plastposene fra butikken tar seg også god tid


450 år: Plastflasker er virkelig en værsting


1 million år: Aluminiumsbokser lever ufattelig lenge

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Søppel

Kilder:

  • Årets begivenheter innen vitenskap (2019)
    Orage Forlag AS