Slik blir vi kvitt plasten i havet

I Stillehavet finnes en diger flåte. Den er 600 meter lang! Vind, bølger og havstrømmer fører flåten rundt i havet. Der har den en helt spesiell oppgave.

Under flåten henger et 3 meter dypt nett. Det er ikke for å fange fisk. Hele flåten er et fangstredskap som fanger opp søppel på havet. Flåten er formet som en svær U, og inni den fylles det opp med flytende søppel. Via satellitt sender flåten beskjed om at søpla kan hentes og fraktes til land.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Havet fylles med søppel

Søppelhaugen i Stillehavet består av avfall som er fanget i havstrømmene. I virkeligheten er ikke dette egentlig en øy av søppel, slik det av og til skrives om i media, men havområdene har veldig mye flytende skrot.

Plasten virvles rundt i bølgene, dupper opp og ned og følger med havstrømmene. Ulike dyr følger med den reisende plasten, og blir med til områder de ikke hører hjemme. Sjøfugl, havpattedyr og fisk som tror det er flytende mat, fyller magen med ufordøyelig søppel. Det som blir igjen, blir til mikroskopiske plastbiter og giftige kjemikalier.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvordan ble det slik?

Det er nesten 100 år siden plasten ble funnet opp. Den ble laget for å isolere elektriske ledninger. Den var billig å produsere, tålte varme godt, og var lett å forme. Oppdagelsen satte fart på en bølge av oppfinnelser.

Hvorfor brytes ikke plasten ned?

Bitte små organismer går raskt i gang med å spise på organisk avfall som papir og grønnsaksrester, men de klarer ikke å angripe plast. Det er jo litt rart. Plasten lages av olje, og oljen kommer fra fossile rester av planter og dyr. Det er måten plasten lages på, som gjør den vanskelig å bryte ned.

Plast er laget av kjemiske forbindelser kalt peptidbindinger. Disse bindingene er veldig sterke, noe som er både bra og dårlig. De små organismene bruker noen stoffer som ikke fungerer på disse bindingene. Derfor er plasten så slitesterk, men også så vanskelig å bli kvitt.

Det finnes bare noen få organismer som kan klare å bryte dem ned. Problemet er at hvis flere organismer lærer dette, kan de også bryte ned plastgjenstander som vi ikke ønsker at de skal bryte ned.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Utfordringen med gjenvinning

Noen gjenstander er vanskeligere å resirkulere enn andre.

Enkel Håndterbar Vanskelig Svært vanskelig
Lyseblå papirbakgrunn
Lyseblå papirbakgrunn

PET

Polyetylentereftalat

  • Flasker, oppbevaringsglass, klær, tepper, noen sjampoflasker.
11% av verdens plastavfall (2015)
PET Polyetylentereftalat
PET Polyetylentereftalat

HDPE

Høytetthets polyetylen

  • Vaskemiddelflasker, godteriesker, leker, vaskebøtter, blomsterpotter og søppelkasser.
14% av verdens plastavfall (2015)
HDPE Høytetthets polyetylen
HDPE Høytetthets polyetylen

PVC

Polyvinylklorid

  • Kredittkort, vindus- og dørkarmer, takrenner og kunstig lær.
5% av verdens plastavfall (2015)

PVC Polyvinylklorid
PVC Polyvinylklorid

LDPE

Lavtetthets polyetylen

  • Plastfolie, vesker, bobleplast, myke flasker, isolasjon i elektriske ledninger.
20% av verdens plastavfall (2015)

LDPE Lavtetthets polyetylen
LDPE Lavtetthets polyetylen

PP

Polypropylen

  • Flaskekorker, sugerør, matbokser, kjølebokser, tepper, presenninger og bleier.
19% av verdens plastavfall (2015)
PP Polypropylen
PP Polypropylen

PS

Polystyren

  • Termokopper, kjøttemballasje, kleshengere og isolerende emballasje.
6% av verdens plastavfall (2015)
PS Polystyren
PS Polystyren

Annen plast

  • Nylonstoff, babyflasker, CD-plater, medisinske oppbevaringsbokser, bildeler og vannkjølerbeholdere.
24% av verdens plastavfall (2015)
Farlige plast – CD-plater
Farlige plast – CD-plater

Hva kan du gjøre?

  • Si nei takk til engangsbestikk

    Vi bruker bare plastbestikk i noen minutter før vi kaster det. Derfor kan du minske plastfotavtrykket ditt ved å droppe engangsbestikk og sugerør. Ha en vanlig gaffel i matboksen, og kjøp et vaskbart sugerør hvis du ikke klarer deg uten. Hvis du må ha engangsbestikk, kan du se etter nedbrytbart eller spiselig bestikk.

  • Ha med egen drikkeflaske eller kopp

    Ifølge Verdens naturfond (WWF) kaster man i England mer enn 7 millioner drikkebeger hver dag. Skaff deg en kopp eller flaske som kan brukes om igjen, og unngå engangsproduktene. Mange kaffebarer har rabatt for kunder som har med egen kopp. Vann fra springen er gratis og smaker bedre enn kjøpevann i flaske.

  • Handle uten å skape avfall

    I stedet for å ta en ny plastpose hver gang du er i butikken, kan du ta med en tøypose hjemmefra. Du kan også bruke egen pose når du kjøper frukt og grønnsaker. Ikke velg produkter som er pakket i unødvendig mye plast. Velg heller varer som er pakket i metall, glass eller papir.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sugerør
Sugerør
  • Bytt til fast såpe

    Vaskemiddel, håndsåpe og sjampo inneholder mye vann, og derfor må de oppbevares i plast. Tilsetter du vannet selv, kan du spare masse emballasje. Når det er mulig, bør du bytte til typer som er pakket i papir eller papp – for eksempel såpestykker og vaskepulver. Hvis du absolutt må kjøpe flytende såpe, bør du se etter konsentrerte versjoner som kan tilsettes vann hjemme.

  • Invester i gjenbruksposer og -bokser

    Kutt ut plastfilm, fryseposer og isopor-emballasje, og kjøp i stedet et sett med gjenbruksposer og -bokser til matpakka og matrestene. Harde, gjenvinnbare plastbokser varer mye lenger enn engangsbokser. De kan også oppbevares i kjøleskapet eller fryseren og varmes i mikrobølgeovnen. Hvis du vil bli helt plastfri, kan du velge glass, metall eller silikon.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Såpestykke
Såpestykke

Hvor lang tid tar det å bryte ned søppel?

1 måned: Papirposer brytes ned ganske raskt


2 måneder: Pappesker tar litt lengre tid


2 år: Et appelsinskall bruker overraskende lang tid

12 år: Sigarettstumper blir værende en god stund


20 år: Plastposene fra butikken tar seg også god tid


450 år: Plastflasker er virkelig en versting


1 million år: Aluminiumsbokser lever ufattelig lenge

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Søppel
Søppel

Kilder:

  • Årets begivenheter innen vitenskap (2019)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. Getty Images
    15. Getty Images