På 1500- og 1600-tallet kom de tre astronomene Copernicus, Kepler og Galilei og snudde alt på hodet. De mente at sola sto i sentrum, mens jorda og de andre planetene gikk rundt den. Med andre ord: De viste oss solsystemet vårt.  

I 1796 mente den franske vitenskapsmannen Laplace at solsystemet var en sky av gass som klumpet seg sammen til sola og planetene. Dette er faktisk ikke så langt unna det man i dag tenker om hvordan solsystemet ble til. 

Den moderne Laplace– ideen går ut på at en supernova eksploderer. En supernova er en stjerne som eksploderer på slutten av levetiden sin.  

Når en supernova eksploderte for fem milliarder år siden, kastet den ut masse ulike grunnstoffer og gasser. Disse krasjet med andre grunnstoffer som helium og hydrogen. Dette ble senere til vårt solsystem.  

Denne skyen av stoffer er det som trengs for å bygge opp planeter som jorda. Skyen begynte sakte å spinne, og så økte den farten.  Så samlet den seg rundt ett punkt i midten. Jo fortere det gikk, jo tettere den ble. Tilslutt samlet den seg til klumper, som etter hvert trakk seg sammen til en enorm klump – en protostjerne. 

Protostjernen falt til slutt sammen. Da dette skjedde, ble det så varmt at den tente på seg selv. Dermed oppstod sola, omtrent slik vi kjenner den i dag.

Dette er det som er solsystemet vårt i dag.  Sola i sentrum, og planetene som går rundt den.