Solsystemet vårt

Helt til for 500 år siden trodde alle at jorda var midt i universet. Og at sola, månen, stjernene og planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn gikk rundt jorda.  

På 1500- og 1600-tallet kom de tre astronomene Copernicus, Kepler og Galilei og snudde alt på hodet. De mente at sola sto i sentrum, mens jorda og de andre planetene gikk rundt den. Med andre ord: De viste oss solsystemet vårt.  

I 1796 mente den franske vitenskapsmannen Laplace at solsystemet var en sky av gass som klumpet seg sammen til sola og planetene. Dette er faktisk ikke så langt unna det man i dag tenker om hvordan solsystemet ble til. 

Den moderne Laplace– ideen går ut på at en supernova eksploderer. En supernova er en stjerne som eksploderer på slutten av levetiden sin.  

Når en supernova eksploderte for fem milliarder år siden, kastet den ut masse ulike grunnstoffer og gasser. Disse krasjet med andre grunnstoffer som helium og hydrogen. Dette ble senere til vårt solsystem.  

Denne skyen av stoffer er det som trengs for å bygge opp planeter som jorda. Skyen begynte sakte å spinne, og så økte den farten.  Så samlet den seg rundt ett punkt i midten. Jo fortere det gikk, jo tettere den ble. Tilslutt samlet den seg til klumper, som etter hvert trakk seg sammen til en enorm klump – en protostjerne. 

Protostjernen falt til slutt sammen. Da dette skjedde, ble det så varmt at den tente på seg selv. Dermed oppstod sola, omtrent slik vi kjenner den i dag.

Dette er det som er solsystemet vårt i dag.  Sola i sentrum, og planetene som går rundt den. 

Down arrow

1 / 7

Down arrow

Hvordan planetene ble til

Da protostjernen falt sammen og spant stadig raskere, ble det en del materie til overs. Dette samlet seg i en skive som snurret rundt protostjernen. Det ble trangt, tett og varmt inni protostjernen, og de første atomene begynte å smadre inn i hverandre. 

Et voldsomt utbrudd av partikler fra sola, som vi kaller en solvind, blåste støvet seks milliarder kilometer ut i rommet. En solvind er en strøm ladde partikler som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.

De indre planetene i solsystemet (Merkur, Venus, Jorda og Mars) ble alle dannet av materien som ble spredt ut i de innerste 400 millioner kilometerne. Her var det så varmt at bare tyngre stoffer, som jern og nikkel, kunne klumpe seg sammen. Etter hvert samlet klumpene seg til de fire indre planetene i solsystemet. De ble små, fordi det ikke fantes så mye av de tyngre stoffene i solsystemet. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Solsystemet

Planetene i solsystemet 

Planetenes plassering 

1. Merkur er den minste av solsystemets planeter. Den er nærmest sola. Hvis vi kunne vært på Merkur, ville det merkelig nok gått 176 jorddøgn mellom hver soloppgang. 

2. Etter Merkur kommer Venus. Her er det varmt. Venus er tørr, livløs og brennhet, og med masse vulkaner overalt. Venus dreier i motsatt retning enn de andre planetene.  

3. Jorda vår er oppbygd omtrent på samme måte som naboplanetene. På overflaten skiller jorda seg ut, og det er derfor vi kan leve her. Vi har vann og en oksygenrik atmosfære. 

4. Mars kalles også den røde planet på grunn av sin rustrøde farge. Mars er en død planet i dag, men man tror det har vært aktivitet med vulkaner og vann der før.

5. Jupiter er den største og tyngste av alle planetene i solsystemet. Den er like stor som 1300 jordkloder.  

6. Saturn er planeten som har ringer rundt seg. Disse ringene består av stjernestøv, stein og gass. 

7. Uranus var den første planeten som ble oppdaget med teleskop. Den er lyseblå og har 11 tynne ringer og 27 små måner.  

8. Neptun er den planeten som ligger lengst ute i solsystemet. Vi fikk vårt første nærfoto av Neptun i 1989. Da fikk vi se at planeten har ringer og mange måner.  

9. Pluto er ikke solsystemets ytterste planet, slik mange tror, men derimot en dvergplanet. I 2006 ble den døpt om fra å være en planet til å være en dvergplanet.  

Down arrow

1 / 9

Down arrow
Planetenes plassering i solsystemet

Kilder: 

  • Universet Junior (2019)
    Orage Forlag AS