Læreplantilkobling

Fag

KRLE

Samfunnsfag

Matematikk

Naturfag

Core Kjerneelementer

  • Modellering og anvendingar
  • Representasjon og kommunikasjon
  • Abstraksjon og generalisering
  • Resonnering og argumentasjon
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Kjennskap til religioner og livssyn
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda
  • Utforsking og problemløysing
  • Teknologi
  • Undring og utforsking
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
KRLE
  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid
7. trinn
KRLE
  • utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer
7. trinn
Matematikk
  • logge, sortere, presentere og lese data i tabellar og diagram og grunngi valet av framstilling
7. trinn
Naturfag
  • reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer
7. trinn
Naturfag
  • skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
8. trinn
Matematikk
  • lage og forklare rekneuttrykk med tal, variablar og konstantar knytte til praktiske situasjonar
9. trinn
Matematikk
  • tolke og kritisk vurdere statistiske framstillingar frå media og lokalsamfunnet
9. trinn
Matematikk
  • utforske og argumentere for korleis framstillingar av tal og data kan brukast for å fremje ulike synspunkt
10. trinn
KRLE
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

Vi kaster stadig mer

Vi kaster mer enn før, og søppelbergene vokser! Nordmenn er blant verstingene i verden. Hvorfor er vi det, tror du?

Hver innbygger i Norge kaster nesten 450 kilo med søppel i året.

Hva kan du og din familie gjøre for å kaste mindre søppel?

Søppelberg

Hvor mye søppel kastes her dag i verden?

Det meste av søppelet kommer fra byene. 3 milliarder mennesker produserer over 1 kilo med søppel, hver dag!

Forskere tror at mengden søppel vil tredobles innen 2100.

Mange av verdens fattigste lever av søppel på søppelfyllingene. I Norge er det også noen som finner mat i søppelkassene.

Kan vi gjøre noe med dette, tenker du?

Søppel i havet

I havet er det ufattelig mye søppel. Søppelet består av alt fra fotballer og kajakker, til legoklosser og bæreposer. Mer enn en million sjøfugler dør hvert år på grunn av det flytende søppelet.

Dyr, fisk og fugler spiser mye av denne plasten. Det betyr at noe av denne giften kan havne på din middagstallerken.

Søppel i havet

Miljøgifter

Det finnes miljøgifter overalt i naturen. Dyr, fugler og planter får i seg mye av dette. Hvert dyr som blir spist inneholder derfor giftstoffer. Jo flere dyr som spiser hverandre, desto mer gift samler seg opp. Dermed får mennesker i seg giftstoffer når vi spiser dyr, fisk eller planter.

Miljøgifter er skadelig for alt levende.

Næringskjede

Mikroplast i havet

WWF Verdens naturfond jobber for å beskytte dyr og planter. Ifølge dem havner det hvert år 8 millioner tonn plast i havet.

Plast er en trussel for alt liv i havet. Spesielt mikroplast som er bittesmå plastbiter.

Verdens økonomiske forum prøver å påvirke store bedrifter til å passe bedre på miljøet. De mener at det vil være mer plast enn fisk i havet i 2050. Hvis ikke vi skjerper oss!

Klesvask

Over 1,5 millioner tonn mikroplast blir sluppet ut i verdenshavene hvert år. Mye av dette kommer fra klesindustri og klesvask.

Hver gang vi vasker klær vil bittesmå plastbiter føres ut gjennom avløpet, og ende i havet.

Kunstgressbaner

En kunstgressbane inneholder hundre tonn gummikuler. Dette er for at banen skal være myk å gå på. Gummikulene lages ofte av ødelagte bildekk.

Mange av disse kulene havner i havet. Hvorfor det, tror du?

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Mikroplast

Hvor blir avfallet av?

De fleste av oss sorterer søppel for resirkulering. Mye kan nemlig brukes om igjen.

Noen kaster fra seg søppel i naturen. Det tar lang tid før dette forsvinner av seg selv. Her er nedbrytningstid for vanlig søppel:

  • Bananskall 2-30 dager
  • Papir 2-3 måneder
  • Plastpose 10-12 år
  • Aluminiumsboks 80-100 år
  • Plastflaske 450 år
Brusboks i naturen

Visste du forresten …

  • … at det å lage klær er noe av det mest forurensende som finnes? For å lage et par jeans, brukes mer enn 7500 liter vann!
  • … at hvert sekund blir det kastet eller brent et lastebil-lass med klær.
Kleshaug

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images