Læreplantilkobling

Fag

KRLE

Samfunnsfag

Matematikk

Naturfag

Core Kjerneelementer

  • Modellering og anvendingar
  • Representasjon og kommunikasjon
  • Abstraksjon og generalisering
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
  • Kjennskap til religioner og livssyn
  • Resonnering og argumentasjon
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Teknologi
  • Jorda og livet på jorda
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Utforsking og problemløysing
  • Undring og utforsking
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
KRLE
  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid
7. trinn
KRLE
  • utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer
7. trinn
Matematikk
  • logge, sortere, presentere og lese data i tabellar og diagram og grunngi valet av framstilling
7. trinn
Naturfag
  • reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer
7. trinn
Naturfag
  • skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
8. trinn
Matematikk
  • lage og forklare rekneuttrykk med tal, variablar og konstantar knytte til praktiske situasjonar
9. trinn
Matematikk
  • tolke og kritisk vurdere statistiske framstillingar frå media og lokalsamfunnet
9. trinn
Matematikk
  • utforske og argumentere for korleis framstillingar av tal og data kan brukast for å fremje ulike synspunkt
10. trinn
KRLE
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

Vi kaster stadig mer

Søppelbergene vokser! Vi kaster stadig mer, og nordmenn er blant verstingene i verden. Hvorfor er vi det, tror du?

I snitt kaster hver innbygger i Norge nesten 450 kilo med husholdningsavfall i året. Det betyr at du kaster mer enn 1 kilo med søppel hver dag, hele året!

Hvilke tiltak kan du og din familie gjøre for å kaste mindre avfall?

Søppelberg

Hvor mye søppel kastes hver dag hele i verden?

Det er søppel fra byene som står for det meste av søppelproduksjonen i verden. Omtrent 3 milliarder mennesker produserer over 1,2 kilo med søppel hver dag!

Forskere forventer at tallet vil øke dramatisk. Innen 2025 er det mer enn 4 milliarder mennesker som kaster over 1,4 kilo med søppel hver dag! Og går vi frem til 2100 tror man at søppelmengden vil tredobles.

1-2 prosent av verdens befolkning livnærer seg av å plukke søppel på søppelfyllingene. I Norge er det også noen som går i søppelkassene til matvarebutikker for å finne mat som akkurat har gått ut på dato. Ikke bare på grunn av fattigdom, men også for en bærekraftig utvikling.

Kan det være mulig å snu denne tendensen?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Søppel i havet

I havet kastes det mye, og i Stillehavet finnes det et søppelflak som er tre ganger så stort som Frankrike. Søppelet består av alt fra fotballer og kajakker til legoklosser og bæreposer. Mer enn en million sjøfugler, og nærmere 100 000 sjødyr, skal ha dødd hvert år som følge av det flytende søppelet.

Alt fra sprøyter til lightere og tannbørster er funnet i magen til døde sjøfugler, og søppelet kan også vise seg å være farlig for mennesker. Giftstoffer som kommer ut i havet ender opp i dyrene, og til slutt på din tallerken.

Det er funnet et tilsvarende søppelflak i Atlanterhavet også .

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Søppel i havet

Miljøgifter

Miljøgifter kan føre til mange typer skader, og jo høyere opp man er i næringskjeden, desto mer miljøgifter vil man kunne få i seg. Hvert dyr som blir spist inneholder giftstoffer. Jo flere dyr som spiser hverandre, desto mer gift hoper seg opp. Til slutt spiser vi mennesker et dyr som inneholder flere lag med giftstoffer.

Det blir hevdet at alle mennesker i dag har miljøgifter i kroppen.

Miljøgifter kan føre til langtidsskader som kreft, skader på arvestoff og komplikasjoner med å føde barn.

Næringskjede

Mikroplast i havet

Ifølge WWF Verdens naturfond havner det hvert år over 8 millioner tonn plast i havet. 80 prosent av denne plasten kommer fra land.

Plast er en trussel for alt liv i havet. Den finnes på overflaten, og helt ned til de dypeste havområder.

Det er plastdumping og mikroplast i sjøen som er de store maritime miljøproblemene. Mikroplast er veldig små plastbiter.

World Economic Forum spådde i 2016 at det vil være mer plast enn fisk i havet i 2050.  Dette er marinbiolog ved Norsk Institutt for vannforskning (Niva), Guri Sogn Andersen, helt uenig i. Hun mener det er uforsvarlig å presentere slike tall når man ikke kan være sikker. Men uansett er plast et stort problem.

Klesvask

Over 1,5 millioner tonn mikroplast blir sluppet ut i verdenshavene hvert år, og 35 prosent av dette kommer fra klesindustrien. Mye av dette oppstår når du vasker klær. Da er det små plastbiter som blir sluppet ut gjennom avløpet, og ender i havet.

Kunstgressbaner

En fotballbane med kunstgress har mellom 10 og 15 kilo gummikuler per kvadratmeter. Det blir over hundre tonn gummikuler per bane.

Dette er for at det skal være mykt, og gummikulene blir ofte laget av kasserte bildekk.

Dette gir store utslipp av plast til havet, og er en av de største kildene til mikroplast. Nå ønsker myndigheter og andre at man skal finne mer miljøvennlige løsninger.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Mikroplast

Hvor blir avfallet av?

De fleste av oss sorterer søppel for resirkulering. Mange gir bort brukte klær og andre varer til bruktbutikker, loppemarkeder eller organisasjoner som hjelper fattige i Norge og andre land.

Noen kaster dessverre fra seg søppel i naturen. Det tar ofte lang tid før et produkt forsvinner av seg selv. Her er nedbrytningstid for noen vanlige produkter:

  • Bananskall 2-30 dager
  • Papir 2-3 måneder
  • Plastpose 10-12 år
  • Lærsko 25-40 år
  • Nylon 30-40 år
  • Aluminiumsboks 80-100 år
  • Plastflaske 450 år
  • Bleier 500-800 år
Brusboks i naturen

Visste du forresten …

… at klesindustrien er en av de mest forurensende industrier vi har? Det har en rapport fra FN slått fast. Der står det også at et par jeans «koster» mer enn 7500 liter vann å lage.

I samme rapport kan vi også lese at det hvert sekund blir kastet eller brent et lastebillass med klær.

Kleshaug

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images