Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Berekraftige samfunn
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Samfunnsfag
  • vurdere korleis arbeid, inntekt og forbruk kan påverke personleg økonomi, levestandard og livskvalitet
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikskap i Noreg og drøfte samanhengen mellom ulikskap og utanforskap

Hva menes med sosial ulikhet?

Sosial ulikhet handler om at det er forskjeller på folk når det kommer til inntekt, økonomi, utdanning og sosiale muligheter. FNs bærekraftsmål nummer 10 fokuserer på mindre ulikhet. FN mener at man må utjevne ulikhetene både mellom land og innad i landene.

Norge er et land med små forskjeller, men samtidig har man sett en økning på sosiale ulikheter de siste 20 årene.

Før du leser videre om sosial ulikhet, bør du kjenne til begrepet sosioøkonomisk status (sosial klasse). Det handler om folks bakgrunn i forhold til inntekt, formue og utdanning.

Forskning viser at folk med høy sosioøkonomisk status har bedre muligheter og helse enn de med lav sosioøkonomisk status. Siden de sosiale forskjellene påvirker folks liv, blir politikerne svært bekymret hvis forskjellene øker for raskt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sosialt gap

 

Absolutt og relativ fattigdom

Når vi snakker om fattigdom, tenker vi ofte på barn som lever i andre land der de ikke har like god tilgang til vann, mat, utdanning og helsetjenester. Den fattigdommen vi ofte ser på TV, kaller vi absolutt fattigdom. Grensen for absolutt fattigdom er ifølge FN 1,90 amerikanske dollar om dagen.

I Norge har vi ikke barn som lever i absolutt fattigdom, men vi har barn som lever i det vi kaller for relativ fattigdom. Relativ fattigdom er å ikke få dekket de behovene som de fleste andre i samfunnet får dekket. Fattigdom har konsekvenser for barnets oppvekst og muligheter.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fattig gutt

De sosiale forskjellene øker i Norge

Norge er et av landene i verden med minst økonomiske og sosiale forskjeller, men i de siste årene har de sosiale forskjellene økt. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er årsakene til disse forskjellene at de rikeste i Norge blir rikere.

På den andre siden påpeker SSB samtidig at arbeidsinnvandring presser lønnen ned til de dårligst betalte jobbene.

Dette skillet skaper utfordringer for familier. De aller rikeste presser prisene opp, for eksempel når det kommer til kjøp av bolig. Foreldre med lav inntekt vil få vanskeligheter med å dekke behovene til barna deres.

Barnefattigdommen i Norge har økt siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra 2013 økte antallet fra 84 000 til 110 900 i 2018. Fattigdommen blant barn er nå høyere enn før, og den vokser raskere enn fattigdom blant voksne.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mynt i stabler

Konsekvenser av sosiale forskjeller og utenforskap

Å vokse opp i fattigdom kan påvirke barnet helsemessig og sosialt ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Barn i familier med lav inntekt deltar i mindre grad i fritidsaktiviteter sammen med andre barn. Dette kan føre til utenforskap og ensomhet. Dårlig økonomi kan også føre til begrensinger når det kommer til bursdager, ferie og jul.

Fattigdom har også konsekvenser for fremtidige muligheter. Barn som vokser opp i familier med lav inntekt, har større sannsynlighet for å få lav inntekt når de selv blir voksne. Dette kan blant annet være på grunn av at de ikke får den hjelpen og støtten de trenger hjemme til skolearbeid.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gutt på sidelinja

Hvordan kan man forebygge de sosiale forskjellene?

De sosiale forskjellene mellom folk er en stor utfordring for samfunnet. Ansvaret ligger hovedsakelig hos politikerne. De må utforme en politikk som reduserer forskjellene mellom folk, og da spesielt for barn.

Ifølge FNs barnekonvensjon har barn rett til fritid. Derfor mener Røde Kors at fritidsorganisasjoner bør bli rimeligere for familier, slik at alle barn kan delta på fotball, håndball og andre fritidsaktiviteter.

Alle barn bør også ha samme mulighet til utdanning. Uansett hvilken familie de kommer fra, skal barn få de samme mulighetene til å utvikle seg.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Barn padler kano

Kilder:

  • Fløtten, Tone (red.):
    Barnefattigdom (2009)
    Oslo. Gyldendal akademisk.

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. YouTube
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. NRK Skole
    7. Getty Images