Hva er stress? 

Stress er når man føler at det blir for mye press og mas fra omgivelsene. 

Det  kan føre til at man blir nervøs, sover dårlig, spiser mindre eller mer, gjør ødeleggende ting og får hodepine og  muskelsmerter. Dette er slik vi som oftest tenker på stress. Men biologisk sett kan stress ses som kroppens forsvar mot alle slags  forstyrrelser. Det kan være harde påkjenninger, ekstreme temperaturer, mangel på mat, søvn  eller konfrontasjon med et rovdyr.  

Kroppens beskyttelse  

I biologien beskrives stress som alt som kan forstyrre kroppens naturlige balanse. Uavhengig av om forstyrrelsen er ekte eller noe man bare forestiller seg, vil kroppen ta grep. Blodet blir fylt med kjemiske signalstoffer  som gjør at man kvikner til, får økt puls og raskere pust. Det kan også dempe smerte og til og med  gi lykkerus. Noen kan altså bli veldig  oppstemte når de er ekstra stresset. Samtidig går andre funksjoner i kroppen saktere. Veksten vår bremses opp og magesekken jobber saktere. Når kroppen opplever stress, er ikke framtiden  så viktig lenger, det handler bare om å overleve.  

Hva skjer i kroppen når vi blir stresset? 

Når vi blir stresset skiller hypofysen (i hjernen) ut et hormon. Dette stoffet transporteres rundt i kroppen og forbereder kroppen til å kjempe mot stresset:

1. Hypotalamus i hjernen setter i gang kroppens reaksjon mot stress. 

2. Hypofysen  sender ut adrenokortikotropt hormon som fungerer som stressets budbringer.

3. Binyrene (på toppen av nyrene) svarer på stressignalene ved å produsere steroider. 

4. Stressignalet  CHR transporteres fra hypotalamus til hypofysen. 

5. Adrenokortikotropt hormon er transporterer den  kjemiske beskjeden  gjennom blodet  til nyrene.  

6. Kortisol er er naturlige steroidene som trigger forandringer i hele kroppen og hjelper den med å håndtere stresset. 

7. Aktiveringen av stressresponsen skjer i hjernen når signaler sendes til hypotalamus. 

8. Undertrykkelsen av stressresponsen starter når glukokortikoider i blodet strømmer tilbake til hjernen og avbryter prosessen. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Stress – kort fortalt  

Slik virker stress 

Hvis en sint hund plutselig løper etter deg, er det bra at kroppen raskt er klar og hjelper deg med å løpe bort. På denne måten kan stress hjelpe deg slik at du ikke blir skadet. Da er stress en bra ting.  

Men om du går rundt og føler at du er stresset over en lengre periode, så er ikke dette bra for deg.  

Man kan oppleve at man …  

… ikke vokser som man skal. 

… får hodepine, får vondt i magen og andre plager. 

blir fortere syk. 

sover dårlig. 

mister matlysten. 

ikke klarer å fokusere. 

ikke orker å tenke på hvordan andre har det.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Å håndtere stress 

Det finnes ulike måter å håndtere stress på.  

Trening 

Gjennom trening kan du bruke opp de nervøse følelsene dine. Trening frigjør også et stoff i kroppen som heter endorfiner. Endorfiner får deg i bedre humør.  

Snakk om det  

Det hjelper å snakke om det som er vanskelig. Å søke hjelp kan bidra til å minske stress. Snakk med en venn. 

Stol på kroppen din  

Det viser seg at stress kanskje er mer skadelig hvis du tror det er skadelig. Men hvis du stoler på at kroppen hjelper deg med å takle det, vil det kunne minske skaden. 

Ta vare på deg selv  

Det å passe på seg selv er viktig – spesielt når man er stresset. Finn aktiviteter som ikke drar deg lengre ned, men som gjør deg i bedre humør. Når man er nedfor er det ofte enkelt å trøstespise, eller å spise og drikke ting som ikke er sunt for kroppen. Dette løser ingen problemer.  

Lag en plan  

Noen ting kan du ikke endre på. Stresset føles kanskje ikke ille hvis du finner tingene du kan endre, og lager en plan for hvordan du skal takle dem. 

Legg merke til ting  

Stopp opp og fokuser på det som skjer rundt deg akkurat nå. Det kan gjøre det lettere å kjenne på alle følelsene du har inne i deg 

Lag en stressdagbok 

Å skrive ned ting som stresser deg, kan hjelpe deg til å kjenne de igjen en annen gang. Og da er kanskje kroppen bedre forberedt for det også?  

Down arrow

1 / 7

Down arrow

Er stress positivt?  

Mange år med forskning har ledet til diskusjoner om det at stress også kan være positivt. 

Det er kjent at det er en  sammenheng mellom stress og hvor mye man får gjort. I  1908 viste to forskere,  Yerkes  og  Dodson, at det finnes en mengde stress som får deg til å jobbe raskere, uten å slite deg helt ut.  

Stressresponsen   

Etter hvert som mennesket har utviklet seg har også stressresponsen endret seg. Det har gjort det lettere å overleve i korte perioder med stress,  men har også skadet oss over tid. Hvis stresset ikke  slipper, kan vi få ulike sykdommer.  

Hvis man opplever mye stress i barndommen, enten det er i form av krig, mobbing, omsorgssvikt eller konflikter i hjemmet, øker sjansene for at man får  psykiske problemer i voksen alder.  

Som barn er hjernen fortsatt under utvikling, og  kronisk stress kan skape varige endringer  som påvirker hvordan hjernen fungerer. I voksen alder fører kronisk stress til slitasje på både hjerte  og blodårer, og det kan bidra til hjerte- og  karsykdommer som hjerteinfarkt og slag i tillegg til  at det kan skade immunsystemet.  

Når kroppen oppfatter stress, gjør  immuncellene seg klare til å bekjempe en  infeksjon. Men hvis stress-steroidet kortisol får påvirke  immuncellene over lang tid kan det ødelegge immunforsvaret. Legemidler basert på kortisol brukes faktisk til å dempe immunsystemet  hos pasienter som må roe immunresponsen, for eksempel hos allergikere. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Stress er et belastet ord   

Stress over lang tid er et alvorlig problem. Det å bekjempe stress er tungt for kroppen. I tillegg er mye av det vi gjør for å orke stresset, som usunn mat og alkohol, skadelig for kroppens organer. Likevel  handler det ikke kun om dette.  

Stress er et negativt ladet ord, og nyere forskning har sett  på hva vårt syn på stress gjør med den  faktiske virkningen stress har på kroppen. Det  viser seg at stress oppleves verre hvis vi  tror det er skadelig.  

Amerikanske studier har vist at mennesker som  stresser, og er redde for stresset, har en høyrere risiko for å dø tidlig. Men de samme studiene har også vist at hvis du ikke er redd for stress, og stoler på at kroppen hjelper deg, vil det kunne gi deg lavere sjanse for å dø tidlig.  

Altså hvis vi forandrer på  hvordan vi tenker på stress, kan vi også  forandre effekten stresset har på kroppen. Hvis vi opplever svette hender, økt puls og rask pust som tegn på at  kroppen prøver å hjelpe oss, forandres kroppens  reaksjon. Pulsen går uansett opp, men blodårene  kan forbli avslappet, noe som er mye bedre for  sirkulasjonssystemet.  

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Oksytocin   

Et annet hormon som tar del i  stressresponsen er oksytocin, også kalt kjærlighetshormonet. Det frigjøres av hjernen når noen tar på huden vår eller gir oss en klem. Dette hormonet blir  også produsert når vi stresser, for å hjelpe oss til å  søke omsorg. 

Stress oppleves ubehagelig av de fleste. Men vi vet også at det er der for å hjelpe oss å tåle utfordringer i livet. Hvis du stoler på at din kropp kan håndtere stress, og ber om hjelp hvis du trenger det, kan du begrense skadene og få stresset under kontroll  

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Kilder:

  • Utrolig vitenskap (2018)
    Orage Forlag AS