Hva er stress? 

Legen som første gang definerte stress, Hans Selye, skal ha sagt: «Alle vet hva stress er, men ingen vet hva det egentlig er.»

I psykologien blir stress beskrevet som følelsen av et overdrevet følelsesmessig press. Det kan føre til nervøsitet, søvnproblemer, endring i spisevaner, destruktiv adferd, hodepine og muskelsmerter. Dette er den formen for stress vi alle kjenner til. Men fra et bredere biologisk perspektiv er stress kroppens svar på alle slags forstyrrelser, enten det er psykologiske traumer, ekstreme temperaturer, mangel på mat, søvn eller konfrontasjon med et rovdyr. 

Kroppens beskyttelse 

Det finnes ingen fullt dekkende medisinsk definisjon på stress, men i biologien beskrives det som alt som truer kroppens naturlige balanse. For å beskytte seg mot trusselen, uansett om den er reell eller innbilt, vil kroppen ta grep. Blodet blir bombardert med kjemiske signalstoffer som fører til årvåkenhet, økt puls og raskere pust, i tillegg til at det kan dempe smerte og til og med framkalle eufori. Noen kan altså bli veldig oppstemt og få en slags lykkerus når de er ekstra stresset. Samtidig bremser ikke-vitale funksjoner som fordøyelse og vekst helt ned. Når responsen på stress blir aktivert i kroppen, er ikke framtiden så viktig lenger, nå handler det om å overleve. 

Hva skjer i kroppen når vi blir stressa? 

Kroppen har et velutviklet system for å ta hånd om de første tegnene på stress. 

1. Hypotalamus 
Den delen i hjernen som har ansvaret for å ivareta balansen i kroppen og som utløser stressresponsen.  

2. Hypofysen 
Dette organet er på størrelse med en ert og produserer en rekke hormoner, deriblant stressets budbringer: adrenokortikotropt hormon.  

3. Binyrene 
Disse kjertlene sitter på toppen av nyrene og svarer på stress ved å produsere steroider. 

4. CHR-utskillelsen 
Denne kjemiske budbringeren transporterer stressignalet fra hypotalamus til hypofysen. 

5. Adrenokortikotropt hormon 
Et hormon som transporterer den kjemiske beskjeden gjennom blodet til nyrene.  

6. Kortisol 
Disse naturlige steroidene trigger forandringer i hele kroppen og hjelper den med å håndtere stresset. 

7. Aktivering 
En rekke områder i hjernen mater hypotalamus og aktiverer stressresponsen. 

8. Undertrykkelse
Høye nivåer av glukokortikoider i blodet strømmer tilbake til hjernen og avbryter stressresponsen. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Stress – kort fortalt  

Slik virker stress

For mye stress kan ha en negativ effekt på forskjellige deler av kroppen. 

Nerver
Stress i utviklingsfasen kan påvirke strukturen i den voksende hjernen. 

Puls
Høy puls og blodtrykk kan forårsake gradvis skade på sirkulasjonssystemet. 

Muskler 
Anspente muskler i hode, skuldre og nakke kan gi hodepine. 

Hormoner 
Stresshormoner som kortisol påvirker celler i hele kroppen og bremser immunresponsen. 

Fordøyelse 
Endringer i blodtilførselen til fordøyelsessystemet og ulike spisemønstre kan påvirke tarmfunksjonen. 

Reproduksjon 
Kronisk stress kan påvirke fruktbarhet og kjønnsdrift hos både menn og kvinner. 

Pust 
Økt pustefrekvens kan føre til panikkanfall og hyperventilering. 

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Å håndtere stress 

Det finnes mange strategier som brukes for å bekjempe stress. 

1. Trening
Flykt-kjemp-responsen forbereder kroppen på aktivitet, og trening vil hjelpe deg bruke opp den nervøse energien som er igjen i kroppen. I tillegg frigjør trening naturlige endorfiner som løfter humøret ditt. 

2. Snakk om det 
Mennesker er sosiale skapninger, og det hjelper å snakke om det. Det er ikke bare en tom frase. Å søke hjelp kan bidra til å redusere stress. Snakk med en venn. 

3. Stol på kroppen din 
Noen studier har vist at stress er mer skadelig hvis du tror det er skadelig. Stoler du derimot på at kroppen forbereder deg på å takle det, kan du minimere skaden. 

4. Ta vare på deg selv 
Noen finner trøst i nedbrytende aktiviteter når de er stresset, men nikotin, alkohol, mat og vanedannende medikamenter løser ikke det underliggende problemet. 

5. Lag en plan 
Enkelte ting kan du ikke endre på, men det kan være lettere å komme seg gjennom perioder med stress ved å identifisere de tingene du kan endre, og lage en realistisk plan for hvordan du skal takle dem. 

6. Lev i nuet 
Å stoppe opp og konsentrere seg om «her og nå» ved hjelp av lek, meditasjon og annen mental trening kan bidra til å forandre måten du tenker og føler på. 

7. Lag en stressdagbok
Å skrive ned ting som utløser følelser av stress, kan hjelpe deg til å være forberedt på dem i framtiden. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Positivt stress? 

Etter nesten 40 år med forskning konkluderte endokrinologen (en lege som er spesialisert i hormonsykdommer) Hans Selye med at stress ikke er bare negativt. 

Det hadde lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom stress og produktivitet. I 1908 viste to forskere, Yerkes og Dodson, at det er en gyllen middelvei der det er akkurat nok press til å stimulere produktiviteten, men uten at det blir for mye å håndtere for det enkelte individet.

Selye var opptatt av at stressopplevelsen egentlig ikke handler så mye om hva som skjer med kroppen, men mer om hvordan hvert enkelt individ reagerer på forandringer. På 1970-tallet introduserte han to nye ord for å beskrive funnene sine: «eustress» og «distress». Eustress er positivt stress og distress er negativt stress. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Stressresponsen

Stressresponsen har forandret seg i takt med menneskets evolusjonære utvikling. Dette har økt sjansene for å overleve i korte perioder med stress, men det kan skade oss på lang sikt. Hvis det ikke blir holdt i sjakk, kan vi få ulike sykdommer.

Å bli utsatt for stress i barndommen, enten det er i form av krig, mobbing, omsorgssvikt eller konflikter i hjemmet, øker sjansene for at man får psykiske problemer i voksen alder. 

Som barn er hjernen fortsatt under utvikling, og kronisk stress kan skape strukturelle endringer som påvirker hvordan hjernen fungerer. I voksen alder fører kronisk stress til slitasje på både hjerte og blodårer, og det kan bidra til hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og slag i tillegg til at det kan skade immunsystemet. 

Under en akutt stressrespons mobiliserer immuncellene seg i tilfelle de må avverge en infeksjon, men stress-steroidet kortisol påvirker immuncellene på lang sikt. Legemidler basert på kortisol brukes faktisk til å dempe immunsystemet hos pasienter som må roe immunresponsen.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Stress er et belastet ord  

Langvarig stress er et alvorlig problem. Ikke bare er responsen alene en påkjenning for kroppen, men mye av det vi gjør for å takle stresset, som røyk og alkohol, skader kroppens organer. Allikevel handler det ikke kun om de fysiske årsakene. 

Stress er et belastet ord, og nyere forskning har sett på hva oppfatningen vår av stress gjør med den faktiske virkningen stress har på kroppen. Det viser seg at stress har en større negativ effekt hvis vi tror det er skadelig. 

Amerikanske studier har vist at mennesker som stresser, har en økt risiko for å dø tidlig. Men – og dette er helt avgjørende – det gjaldt bare dem som trodde at stress alene var skadelig for dem. Faktisk var det slik at de som var stresset, men ikke trodde at det var skadelig, hadde en lavere risiko for å dø enn dem som nesten ikke stresset i det hele tatt. 

Utrolig nok ser det ut til at ved å forandre hvordan man tenker på stress, kan man samtidig forandre effekten stresset har på kroppen. Å se svette hender, økt puls og rask pust som tegn på at kroppen prøver å hjelpe deg, forandrer kroppens reaksjon. Pulsen går uansett opp, men blodårene kan forbli avslappet, noe som er mye bedre for sirkulasjonssystemet. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Oksytocin  

I tillegg er det enda en del av stressresponsen som ofte blir oversett: oksytocin. 

Oksytocin er populært kalt kjærlighetshormonet og skaper tilknytning mellom mødre og nyfødte. Det frigjøres av hjernen når noen tar på huden vår, stryker eller gir oss en klem. Dette hormonet blir også produsert når vi stresser for å hjelpe oss til å søke sosial støtte. I tillegg hjelper oksytocin til med å utvide blodårer, senke blodtrykket og endatil å reparere hjertet. 

Selv om stress oppleves ubehagelig av de fleste, så er det der for å hjelpe oss til å tåle livets utfordringer. Hvis du har tillit til din egen kropp og dens evne til å takle stress, og du ber om hjelp og støtte når det er for mye for deg, kan du få stresset og dets skadevirkninger under kontroll. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Stress og relasjoner 

Kilder:

Utrolig vitenskap, 2018 © ORAGE FORLAG AS 

Nrk.no/Skole