Sulten! 

Du står i butikken, magen rumler, og du må ha noe NÅ. Du vet at du burde spise noe som holder deg gående i mer enn et kvarter. Da er skolebrødet utelukket, selv om du får vann i munnen bare av synet. Du er proppet full av formaninger om å spise sunt, slik at kroppen skal kunne yte optimalt på skolen og på fritiden. Så hva skal du velge?

En liten gutt som skal bestemme seg for et eple, eller en cupcake

Sunn mat? 

Det mangler i alle fall ikke på råd. Et nettsøk på «sunn mat» gir nesten 14 millioner treff. Og i butikkene blir du bombardert med produkter som forsikrer at de er sunne og bra for deg. Men er det så sunt som de påstår?

Utvalg av friske grønnsaker på en bakgrunn av tre

Ikke alt sunt er sant 

Undersøkelser viser at mange synes det er vanskelig å vite hvilke matvarer som faktisk er sunne. Innpakkingen er som regel forlokkende, og den står ikke alltid i stil med innholdet. En matvare kan ha påstander, et navn, design og bilder som gjør at vi tror at vi tar et «riktig valg».

I de senere årene har matindustrien vært litt vel oppfinnsomme når den har kastet seg på sunnhetsbølgen. De har solgt «sunne produkter» som ved nærmere undersøkelse ikke er særlig sunne allikevel. Dette er et globalt problem som kalles «healthwashing» eller sunnvasking. Her får du noen eksempler …

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En kvinne sett bakfra som ser på en hylle med masse matvarer i butikken

Frokostblandinger 

Granola og müsli har ofte bilder av store bær på pakken. Det er for å friste de helsebevisste av oss. Men sannheten er at produktene ofte bare inneholder 1–2 prosent bær.

Når det gjelder sukker, har mange frokostblandinger godt over 10 gram sukker per 100 gram vare, mens havregryn til sammenligning har ett gram sukker per 100 gram. Slike frokostblandinger vektlegger ofte at de er rike på fiber og fullkorn

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mange skåler med forskjellige frokostblandinger

Juice og smoothie 

Flere juicer og smoothier i butikkene kan villede deg som forbruker, først og fremst fordi de kan gi deg feil inntrykk av hva de inneholder. Frukt- og bærsorter som oppfattes som mer eksklusive og sunnere, fremheves og nevnes i navnet. Dette til tross for at det er mye mindre av disse frukttypene og bærsortene i drikkene enn det er av annen frukt. Flere av fruktdrikkene inneholder mest eplejuice. 

Frukt og grønnsakssmoothier

Kjeks 

Mange fullkorn-cookies fremstår som en sunn kjeks, men de har et høyt kaloriinnhold og et høyt innhold av sukker. Vær spesielt oppmerksom på sunnvasking av slike produkter. 

Kjeks med tranebær

Snacks 

En undersøkelse av snacks og potetgull som er merket med «mindre fett» på forsiden, viste at samtlige typer inneholdt nesten dobbelt så mye eller mer salt enn en vanlig chipstype. Flere av dem inneholder også mer sukker. Bruk av linsemel gjør at proteininnholdet øker, men det hjelper lite når innholdet av fett og salt er såpass høyt.

Et stort utvalg med salte snacks i ulike skåler på et bord

Salat 

Det finnes en rekke ferdigpakkede salater i butikkene. Det viser seg at flere av disse inneholder fint lite salat og grønnsaker, og forholdsvis mye energi, det vil si kalorier.

Mange tenker at salat uansett er sunt, men det kan være lurt å se på næringsinnholdet i en salat. Det er nemlig store forskjeller på dem. Det er ikke dermed sagt at disse er usunne, men de er kanskje ikke så sunne som de gir seg ut for å være. 

Blandet salat i en plastboks

Hva betyr «30 prosent mindre sukker*»?  

Dette står gjerne på yoghurter som ønsker å fremstå som et sunt alternativ. I liten skrift står det: «*Sammenlignet med gjennomsnittlig sukkerinnhold i fruktyoghurter med tilsatt sukker.» Altså har den 30 prosent mindre enn gjennomsnittet til alle yoghurter på markedet, både melkesukker, fruktsukker og tilsatt sukker. Da er yoghurten sunnere enn de søteste yoghurtene, men den kan likevel inneholde dobbelt så mye sukker som en naturell-yoghurt. 

Skål med youghurt og frukt

Reglene tøyes og bøyes  

I Norge har vi strenge regler for merking av mat. Informasjonen skal være riktig, tydelig og enkel for forbrukeren å forstå, og ikke være villedende. Det er altså ikke lov å fremstille en matvare som sunnere enn hva den egentlig er, men disse reglene tøyes ofte.

Ung kvinne som ser på innholdet av en vare i butikken

Følg med! 

Det er lurt å lese listen over innhold i varer skikkelig når du er i butikken. Merkelapper som «hjemmelaget», «ekte», «naturlig», «fri for» og «uten tilsatt sukker» skal man ikke alltid ta for god fisk. Det kan være en grei start å se etter nøkkelhullsmerket og sjekke brødskalaen på bakevarer. Det er også smart å sjekke produkter på nettet og sammenligne innholdet. 

Brødskalen

Du har makta! 

Det betyr noe hvilke valg vi gjør når vi bruker penger. Som forbrukere har vi makt til å vise hva vi ønsker. Det skjer hver gang vi legger noe i handlekurven, både i butikken og på nett. Det er verdt å tenke over hva du vil bruke den makta til. Maten vi spiser har betydning for både helse, etikk, miljø og klima. 

Dame som holder flere handleposer

Variasjon er sunnest av alt 

Det offisielle kostholdsrådet er:   

  • Et variert kosthold gir et godt grunnlag for god helse, og bidrar til at man får i seg næringsstoffene man trenger.  

Dette betyr at det beste kostholdsrådet er å spise forskjellige typer mat. 

Usunn mat til venstre og sunn mat til høyre

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Opplysningskontoret for brød og korn
    12. Getty Images
    13. Getty Images