Instinkter som sikrer overlevelse

Mennesket er et levende vesen, og noen av de viktigste instinktene våre dreier seg om å sikre nettopp overlevelse. Helt fra våre tidligste forfedres tid har hver eneste del av oss utviklet seg i en retning som bidrar til at vi overlever som art. Det kan dreie seg om måten vi tenker på, hvordan vi løser problemer, hvordan vi lærer av gode og dårlige opplevelser, og følelsene vi opplever som skremmer oss til å handle når vi står overfor en trussel, eller advarer oss ved å vekke en følelse av avsky.

Farer i vår moderne verden 
Mange ganger i løpet av livet fungerer kroppen som vår egen livvakt. Men instinktene våre kan bare hjelpe oss et stykke på vei. Dagens samfunn er svært forskjellig fra det enkle samfunnet forfedrene våre levde i. Samtidig som vi har funnet opp gjenstander og systemer som skal forenkle hverdagen vår, har vi også skapt nye farer som krever at vi etablerer nye vaner for å overleve. Som art har vi funnet måter å tilpasse oss dette nye, komplekse livet på, og vi må fortsette å kartlegge hvordan vi best overlever i den moderne verden.

Hvilke vaner er viktigst?

Er det viktigst å ha et tak over hodet? Økonomisk trygghet? God helse? Eller å få en bedre forståelse av naturkreftene rundt oss? Hvilke vaner bør vi etablere for å sikre et godt liv i dagens samfunn?

På de neste sidene følger noen vaner som har stor innvirkning på livskvaliteten i vår moderne verden.

Kjemp eller flukt 
Kroppen vår reagerer raskt når den møter på noe den oppfatter som en trussel eller en fare. Dette instinktet kalles «kjemp eller flykt»-responsen, og den dramatiske reaksjonen som skjer i kroppen, er det viktigste instinktet mennesker og dyr har utviklet i møte med livstruende fare.

Den raske og automatiske reaksjonen forårsakes av hjernen, som setter i gang produksjon av adrenalin, steroider og smertestillende forbindelser. Pulsen vår øker slik at vi blir årvåkne, og vi puster raskere for at musklene skal få nok oksygen. Den økte konsentrasjonen av adrenalin i blodet forbereder oss på å takle utfordrende og farlige situasjoner. Uansett om vi er nødt til å kjempe en fysisk kamp eller flykte fra en situasjon, sørger denne responsen for at vi overlever.

Gå ut i sollyset 
Når sola kommer fram om sommeren, setter mange seg ute for å nyte den. Og soling er til en viss grad bra for helsen vår, både fysisk og psykisk. Når vi utsettes for sollys, frigjøres et hormon i hjernen som kalles serotonin. Serotonin har en positiv innvirkning på humør og konsentrasjon, samtidig som det demper stress. Får vi for lite sollys, kan serotoninnivået i kroppen synke, noe som igjen kan føre til depresjon.

Sola gir mange helsefordeler, men for mye sol kan være farlig. Hvis du smører deg godt med solkrem, reduserer du sannsynligheten for å utvikle hudkreft, samtidig som du kan høste fordelene sollyset kan gi deg.

Årvåkenhet 
Hva er det første du gjør før du skal krysse en trafikkert vei? Sjansen er stor for at du ser deg rundt for å oppdage eventuelle farer, helt uten å tenke over det. Allerede som små barn lærer vi at trafikken er farlig, og fra tidlig skolealder lærer vi som sårbare fotgjengere på travle veier, hvor viktig det er å både lytte og se oss for, for å unngå fare.

Det livsviktige synet vårt, og evnen til å bruke øynene godt, har sikret vår overlevelse i flere årtusener. Det er sjelden en fare oppstår rett foran oss, men hvis vi oppdager den før den kommer for nær, har vi tid til å bedømme situasjonen og reagere på riktig måte.

Vask og hygiene 
Som om det ikke var kjedelig nok å måtte legge seg om kvelden, er det i tillegg et par ting du er nødt til å gjøre først. Hvis du ikke pusser tenner, vasker ansiktet og tar på deg pysjamas, er det helt umulig å sove. Slik har det vært siden vi var små, og det er en av de viktigste vanene vi lærer for å ta vare på helsen vår. Og det er ikke bare kroppen som må vaskes. Ved å vaske huset vi bor i grundig, passer vi på at vi opprettholder et sunt og godt hjemmemiljø. Renslighet skaper en god balanse mellom gode og skadelige bakterier og forhindrer infeksjon.

Skrikerunger 
Når vi fødes inn i denne verden, er vi på vårt mest sårbare: små, underutviklede, ute av stand til å bevege oss eller kommunisere. Men en ting babyer er eksperter på, er å skrike. En baby skriker instinktivt når den er urolig, sulten, har vondt eller føler seg truet, og dette instinktet er helt essensielt for at den skal overleve. Gråt er babyens eneste mulighet til å si ifra til foreldrene om at noe ikke stemmer. Skrikene er høyfrekvente, høye og enerverende, og derfor vanskelige å overse, og slik tvinger babyen foreldrene til å sørge for at den har det bra, og til å løse problemer som kan true babyens helse og sikkerhet.

Godtegris 
Søtsug og fråtsing i søtsaker kan føre til helseproblemer for noen av oss, men det er viktig å lytte til smaksløkene våre for å unngå å spise helseskadelig mat. Vår naturlige trang til å spise søt og salt mat hjelper oss til å styre klar av bitre og ødelagte matvarer.

Smaksløkene gir oss en følelse av avsky når de kommer i kontakt med visse smaker, og på den måten sørger de for at maten vi spiser er trygg. Dersom giftig eller ødelagt mat ikke vekket slike sterke reaksjoner i oss, ville vi spise mat som kunne gjøre oss syke, eller til og med drepe oss.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Søvn og hvile 
For å fungere optimalt og ha nok energi til å være produktive og årvåkne, er det viktig at vi sover nok. Nok søvn gir dessuten bedre livskvalitet. Er vi trøtte på grunn av søvnmangel, er det større sjanse for at vi gjør feil. Vi blir ukonsentrerte og kan lettere havne i ulykker.

Forskerne har også funnet ut at nok søvn påvirker oss positivt på en rekke måter. Blant annet har folk som sover bedre ofte bedre mental helse og mindre risiko for hjertesykdom. Søvn styrker også immunforsvaret og gjør kroppen i stand til å bekjempe sykdomsfremkallende organismer.

Lukten av riktig partner 
Dine vaner kan påvirke genene til de fremtidige barna dine. Du tenker kanskje at du blir tiltrukket av en person på grunn av utseendet eller personligheten deres? Men tror du riktig duft kan stå på listen over hva du ser etter i en partner?

Forskning viser at vi som art har utviklet evnen til å velge partner ut ifra spesifikke gener som har betydning for immunforsvaret vårt. Og ikke bare det, ofte bruker vi luktesansen til å lukte oss fram til en partner som har gener som er helt forskjellige fra våre egne. Det betyr nemlig at eventuelle barn vil få en genmikstur som gjør immunforsvaret deres mer robust.

I en studie fra 1994 brukte menn den samme T-skjorten to kvelder på rad. De fleste kvinnene som var med i undersøkelsen, foretrakk duften av T-skjorten til de mennene som var genetisk mest forskjellig.

Kilder:

  • Den store boken om vaner og uvaner (2020)
    Orage Forlag AS