Verdensreligionene:

Jødedommen 

Jødedommen er cirka 3000 år gammel og har sitt utspring i Midtøsten. Historien til jødene begynner med at Abraham ble utvalgt av Gud, og han inngikk en pakt mellom Gud og sine etterkommere. Abraham regnes som stamfar til både jødedommen, kristendommen og islam.  

Ordet «jøde» betydde opprinnelig ‘innbygger i Judea’ (nåværende Palestina). 

Utbredelse 

Landet som jødene var lovet av Gud, var plassert mellom flere stormakter. Det førte til kriger og uroligheter. Det betyr at jødene tidlig ble forvist ut av landet. De ble fordrevet, men mange flyttet også frivillig og slo seg ned andre steder. Jødene har derfor levd som minoritet innenfor mange ulike kulturer og religioner. Det har også ført til at jødedommen har utviklet seg i mange retninger. 

I takt med at kristendommen vokste og ble en egen selvstendig religion, vokste også de kristnes motstand mot jødedommen. Hat og mistenksomhet mot jøder ble vanlig. På 1800-tallet utviklet dette seg til antisemittisme i Europa, også i Norge. Adolf Hitler utnyttet jødehatet på 1930-tallet, med nazismen. Det førte til et av historiens mørkeste kapitler, Holocaust, folkemordet på jødene før og under andre verdenskrig. 

På grunn av jødeutryddelsen fikk jødene etter krigen en egen stat, Israel. Den ble vedtatt og opprettet av FN. Nå skulle jødene endelig få sitt lovede land, slik de var lovet av Gud. Det var bare et lite problem: Det bodde noen der fra før av – palestinerne. Palestina erklærte krig med Israel fra første stund. Krigen førte til at Israel la under seg enda mer land enn FN hadde bestemt.  

Siden har uro og konflikter preget området. Israelske myndigheter har systematisk forfulgt og undertrykt palestinerne, og mange har flyktet. 

I dag bor det 6 millioner jøder i Israel og 5 millioner jøder i USA. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
A Jewish boy surrenders in Warsaw

Sentrale skikkelser 

Abraham var den første monoteisten. Det vil si at han var den første som forkastet alle de gamle gudene for å tjene bare én gud. Han fikk en åpenbaring fra Gud om at slekten hans skulle være Guds folk – på én betingelse: At alle guttebarn ble omskåret. Abraham er dermed det jødiske folkets stamfar.  

Moses har også en viktig rolle i jødedommen. De troende regner ham som det eneste mennesket som har hatt et direkte møte med Gud. Ifølge Mosebøkene er det også Moses selv som skrev Mosebøkene (i Det gamle testamentet i kristendommen). 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hellige steder 

Jerusalem har hatt en sentral posisjon i jødedommen i snart 3000 år. Mange religiøse fortellinger er fra Jerusalem. De aller fleste jøder regner Jerusalem som sin hellige by. 

Jødenes gudshus kalles synagoge. Her møtes de til bønn, studier og gudstjenester. Noen kaller det også for tempel. Synagogen skal alltid være vendt mot Jerusalem. Den er ofte vakkert utsmykket. En jødisk lærer kalles rabbiner, og han holder gjerne preken i synagogen. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hellige skrifter 

Den jødiske bibelen kalles Tanakh. Dette er det samme som de kristnes Det gamle testamentet. Den helligste delen av Tanakh kalles Toraen. Den er ifølge de troende skrevet av Moses selv, som resultat av den guddommelige åpenbaringen. Her finner vi også De ti bud og mange andre lover og leveregler. Jødene har også en skriftsamling kalt Talmud. Den består av mange visdomsord og fortellinger. 

Høytider 

Jødene har mange helligdager og festdager. Det er gjerne dette som knytter jøder sammen verden over. Sabbaten er blant de viktigste helligdagene. Den varer fra fredag ettermiddag til lørdag kveld. Da skal kun livsnødvendig arbeid utføres. Sabbaten feires hjemme, ved at kvinnen tenner to lys og velsigner vinen og brødet. Sabbatsmåltidet er viktig. Det varer gjerne lenge, og barna kan delta i religiøse samtaler.

Jødene feirer pesach, som språkmessig er bakgrunnen for de kristnes «påske». Mens de kristne minnes Jesu død, feirer jødene at Moses, med Guds hjelp, klarte å gjøre jødene til et fritt folk, slik det står i Mosebøkene. Det finnes også alvorstunge markeringer, som yom kippur, da Guds endelige dom faller over hvert menneske.

Sabbat

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Symboler 

Det viktigste og mest kjente symbolet for jødedommen er kanskje den spesielle lysestaken. Den kalles menora. Den er gjenkjennelig ved at alle armene står på rekke etter hverandre. Menoraen er beskrevet i Tanakh, og den skal ha vært brukt i jødenes templer i Jerusalem. 

Den sekskantede davidstjernen er også et gammelt jødisk symbol. 

Ritualer 

Bønneritualet er et av de viktigste ritualene for troende jøder. Bønnene inneholder takksigelser, bønner om visdom, tilgivelse og helbredelse.  

Jøder har også ritualer ved livets merkedager. Guttebarn blir omskåret, men ikke jenter. I 12-13-årsalderen blir jøder religiøst myndige, og det holdes en stor fest kalt bar mitzva. 

Noen jødiske menn bærer en kipa på hodet, et flatt, rundt hodeplagg. 

Hvor mye ritualene praktiseres, varierer sterkt innen hver jødiske familie, på samme måte som i andre religioner.  

Kunst og bygninger 

Synagogen der jødene møtes til bønn, kan være et hvilket som helst hus eller lokale. Det er de rituelle tingene innenfor som gjør det til et hellig sted. Det finnes likevel gamle vakre synagoger med en spesiell synagogekunst. Synagogene er ofte bygget og dekorert på ulike måter, alt ettersom hvilken tid og lokal byggeskikk det var. 

Jødisk kunst er særlig tydelig i illustrasjoner til religiøse bøker og dokumenter. Også jødiske gravlunder har ofte forseggjorte gravsteder. 

Jødedom i Norge 

Jødehat har dessverre også lange tradisjoner i Norge. Da nordmenn stolt vedtok Grunnloven i 1814, inneholdt den en ny og strengere lov som forbød jøder å oppholde seg i Norge. Bakgrunnen var godt funderte fordommer, som at jøder var grådige, for mektige, for flinke handelsfolk, og at deres mål var verdensherredømme. Forbudet ble opphevet i 1851, men fordommene forsvant ikke.  

Under andre verdenskrig deltok norsk politi velvillig i nazistenes uttransportering av mange hundre norske jøder til Tyskland og gasskamrene. 

På 1990-tallet mottok norske jøder en offentlig beklagelse fra Stortinget, for behandlingen de ble utsatt for av nordmenn under andre verdenskrig.  

I dag bor det rundt 1500 jøder i Norge. Ikke alle jøder praktiserer religionen sin, men knytter det mer til historien og kulturen. For å være jøde trenger man kun å være født av jødisk mor. Norge har to større jødiske trossamfunn og flere mindre jødiske fellesskap. 

Hva betyr en jødisk identitet? 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Kilder:

  • Groth, Bente: menora i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 20. april 2021 fra https://snl.no/menora
  • Groth, Bente: rabbi i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 20. april 2021 fra https://snl.no/rabbi
  • Leraand, Dag: Israel i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. april 2021 fra https://snl.no/Israel
  • Leraand, Dag og Jørgen, Jensehaugen: Palestina i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. april 2021 fra https://snl.no/Palestina

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Offentlig eiendom
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. NRK Skole
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Anders Beer Wilse (1865–1949) / Galleri Nor
    11. NRK Skole