1. verdenskrig
På begynnelsen av 1900-tallet skjedde det store endringer i Europa, og Europa gikk fra å være små stater til å bli større land. Det førte til konflikter og var oppstarten til 1. verdenskrig.
Europa erobrer kolonier
På slutten av 1800-tallet ble det en maktkamp mellom stormaktene om å legge under seg «resten av verden». De viktigste stormaktene var Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Stormaktene erobret land i Afrika og Asia for å skaffe seg kolonier.
Utnyttet folket
I koloniene ble befolkningen utbyttet til å jobbe som billig arbeidskraft. De jobbet hardt for å utvinne gull eller for å dyrke bomull og kaffebønner. Dette var kostbare varer som europeerne tjente masse penger på. Kolonitiden skapte mye uro rundt i verden, men det var uroligheter i Europa som førte til 1. verdenskrig.
1 / 2
Illustrasjon av afrikanske slaver som høster inn bomull mens hvite slaveeiere ser på.
Et annerledes europakart
På starten av 1900-tallet så europakartet helt annerledes ut enn i dag. Store deler av Europa ble styrt av Storbritannia, Russland, Frankrike og Østerrike-Ungarn. Spesielt sistnevnte bestod av landområder og folkeslag som ønsket å løsrive seg.
Nasjonalisme
I en slik prosess kunne det oppstå det vi kaller nasjonalisme. Det er en følelse av tilhørighet til et område eller et folk. Her i Norge føler mange en sterk nasjonalfølelse på 17. mai eller på idrettsarrangementer. Vi står samlet som folk og nasjon.
1 / 2
Gammelt gulnet kart over Europa.
Fremmedhat
Det negative med nasjonalisme er når folk mener at de er bedre enn mennesker som bor i andre land. Det kan føre til fremmedhat og rasisme.
Tyskland og Italia
Tyskland og Italia er land som ble samlet som følge av nasjonalismen. Mange områder rundt Tyskland ble samlet til ett land der folket hadde felles språk og kultur. Det samme skjedde med områdene rundt i Italia. På begynnelsen av 1900-tallet ble disse landene ekstremt nasjonalistiske.
📷 Benito Mussolini, med bånd over skulderen, ble en sterk leder i Italia.
1 / 2
Benito Mussolini leder marsjen i Rome
Store uroligheter
Samlingen av Tyskland og Italia handlet i stor grad om å samle folk med felles språk, historie og kultur. I andre deler av Europa var det land som bestod av mange ulike folkegrupper, spesielt Østerrike-Ungarn. Flere av disse folkegruppene ønsket eget land. Derfor var det mye uroligheter i Europa på begynnelsen av 1900-tallet.
Samarbeid i tilfelle krig
Maktkampen gjorde at noen land samarbeidet i tilfelle krig. Storbritannia, Russland og Frankrike samarbeidet i Trippelententen. Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia samarbeidet i Trippelalliansen.
1 / 2
Sort hvitt bilde der en mann holder tale til en stor folkemengde.
Serbisk frigjøring
Det var særlig på Balkan, som ligger sørøst i Europa, det var størst uroligheter. Serbia ønsket å bli et stort rike sammen med Bosnia, som tilhørte Østerrike-Ungarn. En bosnisk-serbisk gruppe som kalte seg Den sorte hånd planla derfor et attentat i Bosnias hovedstad Sarajevo for å sette fart på denne utviklingen.
Skuddene i Sarajevo
Tronarvingen i Østerrike-Ungarn, Franz Ferdinand, besøkte Sarajevo i juni 1914. Mange mennesker samlet seg i gatene for å se Franz Ferdinand og kona Sophie. Plutselig springer en ung mann fram og skyter begge to!
📷 Fem minutter før Franz Ferdinand og Sophie blir skutt.
Den sorte hånd
Mannen som avfyrte skuddene, Gavrilo Princip, var med i gruppa Den sorte hånd. De mente drapet på Franz Ferdinand ville hjelpe dem til å få sitt eget land. Disse skuddene kalles «Skuddene i Sarajevo», og var avgjørende for at 1. verdenskrig startet.
1. verdenskrig starter
Etter drapet erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Russland støttet Serbia og gjorde seg klar til krig. Tyskland advarte Russland mot dette, men Russland gav seg ikke. Dermed erklærte Tyskland krig mot Russland. To dager senere erklærte Tyskland krig mot Frankrike som støttet Russland. Storbritannia valgte å støtte Frankrike i kampen mot tyskerne.
- verdenskrig hadde startet.
1 / 4
Franz Ferdinand og Sophie på vei ned rådhustrappa i Sarajevo i 1914.
Skyttergravskrig
Tyskland måtte kjempe på to fronter etter at de erklærte krig. De kjempet mot Storbritannia og Frankrike i vest, og mot Russland i øst. Områdene hvor hærene møtte hverandre, ble kalt Vestfronten og Østfronten.
Det ble gravd skyttergraver langs Vestfronten. Området mellom disse ble kalt ingenmannsland. Skyttergraver ble laget for å beskytte soldatene, og for å forsvare seg mot fienden.
Soldatene lå i skyttergravene på hver side og skjøt mot hverandre. Noen ganger løp de over ingenmannsland for å kjempe mot fienden med gevær og bajonetter. Bajonetter er lange kniver som festes foran på geværet.
Røntgenutstyr til fronten
Under 1. verdenskrig fikk Marie Curie bygget 150 biler utstyrt med røntgenutstyr til bruk ved fronten. Hun deltok aktivt i bruk av utstyret, og rekrutterte kun kvinner til arbeidet.
1 / 4
Skyttergrav fra 1. verdenskrig
Østfronten og Vestfronten
På Østfronten klarte tyskerne å komme seg stadig lenger inn mot Russland. I 1917 måtte Russland be om fred på grunn av revolusjon i eget land.
På Vestfronten klarte ingen å få overtaket. Soldatene lå og skjøt på hverandre fra skyttergravene. Den som klarte å holde ut lengst, ville vinne til slutt. Storbritannia forsøkte å stoppe alle forsyninger som kom sjøveien til Tyskland. Dette gjorde at tyskerne fikk mindre mat og utstyr, men de slo tilbake med et nytt og effektivt våpen: ubåten.
1 / 2
Britiske soldater i en skyttergrav fra 1. verdenskrig.
Ubåtkrig
For å stanse Storbritannias blokade på havet, svarte tyskerne med ubåter. De angrep Storbritannias skip og senket mange av dem. I 1915 senket tyskerne et passasjerskip. Et stort antall amerikanere omkom. Mange amerikanere mente at USA måtte delta i krigen mot Tyskland. I 1917 erklærte USA krig mot Tyskland.
📷 Den tyske ubåten U-14.
Tysk ubåt fra første verdenskrig.
Fredsforhandlinger
Etter at landene i Trippelententen fikk hjelp av USA, fikk de raskt et overtak. Tyskerne ble tvunget tilbake, og i november 1918 var 1. verdenskrig over. Seierherrene møttes i Versailles i Frankrike til fredsforhandlinger. Derfor fikk fredsavtalen navnet Versailles-traktaten.
📷 Signering i speilsalen 28. juni 1919. Maleri: Wiiliam Orpen.
Seierherrene bestemte at Tyskland måtte straffes hardt. Tyskland måtte gi fra seg landområdene de hadde erobret. De mistet også alle koloniene i Afrika og Asia. Tyskland fikk ikke lov til å ha mange soldater og våpen. De måtte betale mange penger for alt som var blitt ødelagt under krigen.
Tyskerne måtte godta avtalen, men de mente den var veldig urettferdig. Andre land hadde også vært med på å starte krigen. Da Adolf Hitler kom til makten på 1930-tallet, ønsket han å gjøre Tyskland til et mektig rike igjen. Dette førte fram til 2. verdenskrig.
1 / 2
En av de dødeligste krigene
1. verdenskrig førte med seg mange nye teknologiske nyvinninger. Fly, ubåter og stridsvogner skadde og drepte mange flere enn tidligere kriger. Man regner med at rundt 9 millioner ble drept. Under 2. verdenskrig ble teknologien utviklet videre, og grusomhetene ble enda større.
📷 Håndkolorert fotografi fra slaget ved Passchendaele i Belgia 1917.
Håndkolorert fotografi fra slaget ved Passchendaele i Belgia 1917.
Kilder:
- Brazier, Eirik; Kirkhusmo, Anders: første verdenskrig i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 12. september 2022 fra https://snl.no/f%C3%B8rste_verdenskrig
- Wikipedia (12.09.22): Første verdenskrig
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig
- NDLA (12.09.22): Bakgrunnen for første verdenskrig
https://ndla.no/subject:1:9132d125-4d8f-41a6-b61d-77741662d5a9/topic:4:182163/topic:3:184957/topic:2:168025/resource:1:168031
- Folk og forsvar (12.09.22): Undervisningsopplegg: Den første verdenskrig https://folkogforsvar.no/tema/undervisning/undervisningsopplegg-den-forste-verdenskrig/
- Argunners.com (17.11.22): The Petite Curies of World War One
https://www.argunners.com/marie-curie-world-war-one/
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Public domain
-
Getty Images
-
Public domain
-
Public domain
-
William Orpen / Public domain
-
Public domain
-
