Demokratiets historie: Revolusjonene
Demokratiet har ikke oppstått av seg selv. Tanker om endring har ført til store revolusjoner flere steder i verden, men hvordan skjedde dette?
Andre del
Denne artikkelen er den andre av fire deler i artikkelserien om demokratiets historie. I denne artikkelen skal vi se på hvordan tankene fra opplysningsfilosofene spredte seg til andre land, og var med på å starte flere revolusjoner.
Den amerikanske revolusjonen
Det var ikke bare i Frankrike at folket hadde lite makt. Slik var det i de fleste land i Europa på 1600- og 1700-tallet. Mange flyttet til Nord-Amerika på grunn av fattigdom. Men også fordi mange ble forfulgt for sin religiøse tro.
Kolonisering
De som flyttet bosatte seg ofte sammen med folk fra samme land. Dette kaller vi en koloni. Det kunne bli krig mellom koloniene, særlig mellom engelskmenn og franskmenn. I løpet av 1700-tallet klarte Storbritannia å erobre Canada og deler av Louisiana fra Frankrike. Dette førte til at Storbritannia styrte Nord-Amerika.
1 / 2
Skip med innvandrere på vei inn til New York.
USA blir dannet
Mange av innbyggerne som ble født i Nord-Amerika hadde aldri vært i England. De følte seg likevel britiske. Selv om de bodde langt unna England måtte de betale skatt til kongen. Skatten ble brukt til krig og luksus. De amerikanske bosetterne syntes det var blodig urettferdig. De startet derfor opprør mot England.
De 13 britiske koloniene slo seg sammen og kalte seg USA – United States of America (Amerikas forente stater). Sammen skrev de «Uavhengighetserklæringen». I den står det blant annet at koloniene skal frigjøres fra Storbritannia.
Uavhengighetserklæringen gjorde at det ble krig mellom koloniene og Storbritannia.
1 / 4
Fjærpenn som ligger på den amerikanske uavhengighetserklæringen.
Krig i Amerika
Koloniene fikk hjelp fra Frankrike. De håpet dermed å få bestemme mer selv i Nord-Amerika etter krigen.
Koloniene, med hærfører George Washington i spissen, kjempet en hard kamp mot Storbritannia. Washington og USA stod igjen som vinnerne. Koloniene ble selvstendige i 1783. George Washington ble USAs første president.
Fordele makten
Hvordan skulle USA organiseres nå? Da kom tankene fra opplysningsfilosofene til nytte. Makten ble fordelt slik Montesquieu hadde beskrevet i maktfordelingsprinsippet. De fikk en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.
AI-generert bilde av et slag under frigjøringskrigen i USA.
Ikke full frihet
Man skulle tro at det nå ble likhet for alle. Dessverre ble det ikke slik. For å stemme måtte man være hvit mann med egen eiendom. Da var det ikke mange igjen som kunne stemme.
📷 Kart over de første 13 amerikanske statene i 1783 etter frigjøringskrigen.
Bilde av kart over de første statene i USA på murbakgrunn.
Starten på Den franske revolusjon
Det kostet mye penger for den franske kongen å kjempe mot Storbritannia. Han mente derfor at bønder og fattige skulle betale mer skatt. Dette måtte han få støtte fra i de ulike stendene.
Frankrike var inndelt i stender. Rikdom, arv og yrke avgjorde hvilken stand man havnet i. De rikeste og mektigste i første- og andrestanden var redde for at de fattige i tredjestanden skulle få for mye makt. Siden tredjestanden var i stort flertall, bestemte de at de skulle bli landets nasjonalforsamling.
1 / 2
Louis XVI kommer tilbake fra Versailles til Paris
Revolusjon!
Kongen nektet tredjestanden å utpeke seg til nasjonalforsamling. Tredjestanden ville ikke gi seg.
Resultatet ble krig og det vi kaller en revolusjon. Tredjestanden krevde store forandringer i landet, og det måtte skje raskt. I Paris ble det store kamper, og innbyggerne kjempet mot kongens soldater.
1 / 2
AI-generert bilde av kamper under den franske revolusjonen i gatene i Paris.
Frihet, likhet og brorskap
«Frihet, likhet og brorskap» ble folkets slagord under revolusjonen.
For folket var det viktig at samfunnet var rettferdig. At de rikeste ikke beholdt alle pengene. De ønsket også at alle skulle ha like rettigheter uavhengig av stender. I tillegg kunne kongen kunne få beholde noe av makten.
Slottet Versailles utenfor Paris ble stedet der nasjonalforsamlingen samlet seg for å lage en erklæring om menneskers rettigheter. Her brukte de tanker fra opplysningsfilosofene som grunnlag for menneskerettserklæringen.
Noe av det nye var at de mente staten skulle beskytte innbyggerne. De skulle sørge for at ingen ble satt i fengsel uten lov og dom.
Noe av det som står i menneskerettserklæringen, er retten til frihet, like rettigheter og at folket skulle bestemme. I tillegg at ingen må forfølges på grunn av sine meninger, og at alle kan snakke, skrive og utgi dette fritt.
1 / 3
AI-generert bilde av kamper fra gatene i Paris.
Menneskets frihet og måter å fordele makt på ble viktige punkter for både amerikanerne og franskmennene. Samtidig er det ikke alltid forandringer blir til det beste sånn med en gang.
I den tredje delen om demokratiets historie får du lese om hva som skjedde da Napoleon Bonaparte fikk makten i Frankrike.
Kilder:
- Østberg, Kai Peter; Tønnesson, Kåre: Den franske revolusjon i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/Den_franske_revolusjon
- Sirevåg, Torbjørn: USAs historie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/USAs_historie
- George Washington i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. oktober 2022 fra https://snl.no/George_Washington
- Sirevåg, Torbjørn: Den amerikanske uavhengighetserklæringen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. oktober 2022 fra https://snl.no/Den_amerikanske_uavhengighetserkl%C3%A6ringen
- Knudsen, Olav Fagelund; Hansen, Ketil Fred; Ryste, Marte Ericsson; Hovde, Kjell-Olav; Steen, Tone; Greve, Tim: kolonialisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. mars 2023 fra http://snl.no/kolonialisme
Bilde- og videorettigheter:
-
Midjourney
-
Getty Images – YouTube
-
Getty Images
-
Midjourney
-
Offentlig eiendom/Pixabay.com
-
Getty Images
-
Midjourney
-
Midjourney
-
Getty Images
-
Midjourney
