Læreplantilkobling

Fag

Engelsk

Core Kjerneelementer

  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Skriftlig tekstskaping
  • Muntlig kommunikasjon
  • Språket som system og mulighet
  • Tekst i kontekst

Cogs Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
Norsk
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
10. trinn
Norsk
  • uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter
10. trinn
Norsk
  • bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
VG1 SF
Norsk
  • skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige temaer
VG1 SF
Norsk
  • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
VG1 SF
Norsk
  • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
VG2 SF
Norsk
  • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
VG2 SF
Norsk
  • skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst
VG2 YF
Norsk
  • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
VG3 påbygging
Norsk
  • analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem
VG3 påbygging
Norsk
  • skrive essay som utforsker og reflekterer over innhold i tekster
VG3 påbygging
Norsk
  • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
VG3 påbygging
Norsk
  • skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst
VG3 påbygging
Norsk
  • skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster
VG3 SF
Norsk
  • analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem
VG3 SF
Norsk
  • skrive essay som utforsker og reflekterer over innhold i tekster
VG3 SF
Norsk
  • skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster

Hva betyr det å argumentere?

Det hender at vi må argumentere for noe, men hva betyr det egentlig å argumentere?

I argumentasjon brukes det argumenter for å klarlegge eller bevise noe. Hvis man ikke kan klarlegge eller bevise noe, vil det ikke være et argument. Da vil det bare være en påstand.

Åpen eller skjult argumentasjon

Argumentasjon som er basert på fakta, kalles for åpen argumentasjon. I retorikken heter dette logos.

Argumentasjon som rører ved følelsene, kaller vi gjerne for skjult argumentasjon. I retorikken heter dette patos.

I tillegg kan vi finne argumentasjon som vi kan gjenkjenne som etos. Det er argumentasjon der vi bruker autoriteter (en ekspert) for å bevise det vi sier.

Hva betyr det derfor å argumentere?

Argumentasjonen består av tre deler:

  • Du må ha en påstand du vil argumentere for.
  • Du må ha et argument du vil argumentere med.
  • Du må si noe som inneholder både påstand og argument.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ung gutt står på en stol og roper i en megafon.

Toulmins argumentasjonsmodell

Når vi ser etter argumentasjon i en tekst, må vi stille noen spørsmål til teksten.

Spørsmål 1: Hovedpåstand

Hva er påstanden i teksten? Hva er det forfatteren mener? Hva er det forfatteren argumenterer for?

Synspunktet kan kalles en påstand. Forfatteren forklarer sin påstand, og konkluderer til slutt.

Eksempel på en påstand: Du kommer til å bli syk.

Styrkemarkører

Når man argumenterer, brukes ofte det vi kaller styrkemarkører. Det er ord som viser hvor sterkt personen mener sin påstand.

Hvis argumentene inneholder svake uttrykk som «trolig», «kanskje» og «i de fleste tilfeller», så står ikke påstanden veldig sterkt.

Spørsmål 2: Argumenter

Hva er argumentene i teksten? Hvordan gjør forfatteren synspunktene sine sterke? Hva er det forfatteren argumenterer med?

Et argument som forsterker en påstand, kalles også for …

  • … belegg: Hva slags belegg har forfatteren for å hevde dette?
  • … dokumentasjon: Hvordan dokumenterer forfatteren synspunktet sitt?

Eksempel på et argument: Du spiste bedervet fisk. 

Man kan forsterke dette ved å si: Jeg vet fisken var bedervet fordi den luktet råttent.

Spørsmål 3: Relevans

Hva er det som gjør at et argument kan brukes til å støtte en påstand? Hva er det som gjør at argumentene er relevante i sammenhengen?

Det som knytter et argument og en påstand sammen, kalles for argumentets hjemmel.

Eksempel på hjemmel: Du blir syk av å spise bedervet fisk. Du spiste bedervet fisk, og du vil bli syk.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Irritert mann kommuniserer på et møte med hevet finger.

Kvalitet på argumenter

For å vurdere kvaliteten på argumenter kan vi spørre oss selv:

  • Er påstanden sann? Virker den sannsynlig?
  • Har argumentet betydning for saken?
  • Hvor sterkt står ditt argument i forhold til andres argument?
  • Er alle viktige sider ved saken belyst?
En person bruker en ekstra stor megafon for å snakke med en annen person.

For det første, for det andre, for det tredje …

For å overtale eller overbevise andre kreves det gode og saklige argumenter.

Når du skal argumentere, vil det lønne seg å ha flere argumenter som peker på det samme.

Når man argumenterer, vil det også være nyttig å gjenta det man sier. Får du også andre til å gjenta dine argumenter, virker det enda mer overbevisende.

Forretningsmann peker på den han diskuterer med.

Kilder:

  • Alnes, Jan Harald: argument i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 10. november 2021 fra https://snl.no/argument

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images