Læreplantilkobling

Fag

Engelsk

Core Kjerneelementer

  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Skriftlig tekstskaping
  • Muntlig kommunikasjon
  • Språket som system og mulighet
  • Tekst i kontekst

Cogs Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
Norsk
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
10. trinn
Norsk
  • uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter
10. trinn
Norsk
  • bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
VG1 SF
Norsk
  • skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige temaer
VG1 SF
Norsk
  • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
VG1 SF
Norsk
  • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
VG2 SF
Norsk
  • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
VG2 SF
Norsk
  • skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst
VG2 YF
Norsk
  • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
VG3 påbygging
Norsk
  • analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem
VG3 påbygging
Norsk
  • skrive essay som utforsker og reflekterer over innhold i tekster
VG3 påbygging
Norsk
  • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
VG3 påbygging
Norsk
  • skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst
VG3 påbygging
Norsk
  • skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster
VG3 SF
Norsk
  • analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem
VG3 SF
Norsk
  • skrive essay som utforsker og reflekterer over innhold i tekster
VG3 SF
Norsk
  • skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster

Hva betyr det å argumentere?

Ofte får man i oppgave å argumentere for eller mot en sak, men hva betyr det egentlig å argumentere?

I argumentasjon brukes det argumenter for å begrunne et synspunkt eller standpunkt for å klarlegge eller bevise noe. Hvis man ikke kan klarlegge eller bevise noe, vil det ikke være et argument. Da vil det bare være en påstand.

Åpen eller skjult argumentasjon

Argumentasjon som er faktabasert og kan etterprøves, kalles for åpen eller direkte argumentasjon. I retorikken vil vi gjenkjenne dette som logos.

Argumentasjon som hovedsakelig appellerer til følelsene, kaller vi gjerne for skjult eller indirekte argumentasjon. I retorikken kjenner vi dette som patos.

I tillegg kan vi finne argumentasjon som vi kan gjenkjenne som etos. Det er argumentasjon der vi kan bruke autoriteter for å legitimere det vi sier. En autoritet kan være ekspert på noe.

Hva betyr det derfor å argumentere?

Argumentasjonen utgjør et resonnement som består av …

  • … et synspunkt, en påstand, noe vi argumenterer for
  • … et argument, noe vi argumenterer med
  • … et utsagn som knytter sammen synspunktet og argumentet

Utsagnet som binder sammen synspunkt og argument, gjør at vi skjønner hvorfor argumentet fungerer.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ung gutt står på en stol og roper i en megafon.

Toulmins argumentasjonsmodell

Når vi ser etter argumentasjon i en tekst, må vi stille visse typer spørsmål til teksten.

Spørsmål 1: Hovedpåstand

Hva er synspunktet i teksten? Hva er det forfatteren hevder? Hva er det forfatteren argumenterer for?

Synspunktet kan kalles standpunktet, påstanden eller hovedpåstanden. Forfatteren diskuterer seg frem til et synspunkt som fremføres til slutt. Synspunktet kan derfor også kalles for konklusjonen.

Eksempel på en hovedpåstand: Du kommer til å bli syk.

Styrkemarkører

Hva slags styrkemarkør fremføres synspunktet med? Styrkemarkører kan du se etter i formuleringen av argumentene. Styrkemarkører viser hvor sikker du er på det du sier.

Hvis argumentene inneholder modererende uttrykk som «trolig», «kanskje», «i de fleste tilfeller», «en del studier viser», så kan du kritisere et synspunkt dersom det fremføres uten en styrkemarkør.

Spørsmål 2: Argumenter

Hva er argumentene i teksten? Hvordan underbygger forfatteren synspunktene sine? Hva er det forfatteren argumenterer med?

Et argument som underbygger et synspunkt kalles også for …

  • … belegg: Hva slags belegg har forfatteren for å hevde dette?
  • … dokumentasjon: Hvordan dokumenterer forfatteren synspunktet sitt?

Eksempel på et argument: Du spiste bedervet fisk. 

Man kan underbygge dette ytterligere – man skaffer seg ryggdekning:

Jeg vet fisken var bedervet fordi den luktet råttent.

Spørsmål 3: Relevans

Hva er de underliggende antakelsene som ligger til grunn for at disse argumentene faktisk kan brukes til å støtte dette synspunktet? Hva er det som gjør at argumentene fremstår som relevante i sammenhengen?

Det som knytter sammen et argument og et synspunkt, kalles for argumentets hjemmel. Et annet ord for dette er undersøkelsesmetode.

Eksempel på hjemmel: Du blir syk av å spise bedervet fisk. Du spiste bedervet fisk, og du vil bli syk.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Irritert mann kommuniserer på et møte med hevet finger.

Kvalitet på argumenter

For å vurdere kvaliteten på argumenter kan vi spørre oss selv:

  • Er argumentene holdbare? Er påstanden sann? Virker den sannsynlig og rimelig?
  • Er argumentene relevante? Har argumentet betydning for saken?
  • Hvor sterke er argumentene i forhold til mulige motargument?
  • Er alle viktige sider ved saken belyst?
En person bruker en ekstra stor megafon for å snakke med en annen person.

For det første, for det andre, for det tredje …

For å overtale eller overbevise andre kreves det gode og saklige argumenter.

Når du skal argumentere, vil det lønne seg å ha flere argumenter som peker på det samme. Hvert argument må kunne underbygges, og så trekker man disse argumentene sammen til en avsluttende konklusjon.

Når man argumenterer, vil det også være nyttig å gjenta det man sier. Får du også andre til å gjenta dine argumenter, virker det enda mer overbevisende. Mennesker er også slik at når man hører noe som virker kjent, så føles det også mer riktig.

Forretningsmann peker på den han diskuterer med.

Kilder:

  • Alnes, Jan Harald: argument i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 10. november 2021 fra https://snl.no/argument

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images