Toulmins argumentasjonsmodell
Når vi ser etter argumentasjon i en tekst, må vi stille visse typer spørsmål til teksten.
Spørsmål 1: Hovedpåstand
Hva er synspunktet i teksten? Hva er det forfatteren hevder? Hva er det forfatteren argumenterer for?
Synspunktet kan kalles standpunktet, påstanden eller hovedpåstanden. Forfatteren diskuterer seg frem til et synspunkt som fremføres til slutt. Synspunktet kan derfor også kalles for konklusjonen.
Eksempel på en hovedpåstand: Du kommer til å bli syk.
Styrkemarkører
Hva slags styrkemarkør fremføres synspunktet med? Styrkemarkører kan du se etter i formuleringen av argumentene. Styrkemarkører viser hvor sikker du er på det du sier.
Hvis argumentene inneholder modererende uttrykk som «trolig», «kanskje», «i de fleste tilfeller», «en del studier viser», så kan du kritisere et synspunkt dersom det fremføres uten en styrkemarkør.
Spørsmål 2: Argumenter
Hva er argumentene i teksten? Hvordan underbygger forfatteren synspunktene sine? Hva er det forfatteren argumenterer med?
Et argument som underbygger et synspunkt kalles også for …
- … belegg: Hva slags belegg har forfatteren for å hevde dette?
- … dokumentasjon: Hvordan dokumenterer forfatteren synspunktet sitt?
Eksempel på et argument: Du spiste bedervet fisk.
Man kan underbygge dette ytterligere – man skaffer seg ryggdekning:
Jeg vet fisken var bedervet fordi den luktet råttent.
Spørsmål 3: Relevans
Hva er de underliggende antakelsene som ligger til grunn for at disse argumentene faktisk kan brukes til å støtte dette synspunktet? Hva er det som gjør at argumentene fremstår som relevante i sammenhengen?
Det som knytter sammen et argument og et synspunkt, kalles for argumentets hjemmel. Et annet ord for dette er undersøkelsesmetode.
Eksempel på hjemmel: Du blir syk av å spise bedervet fisk. Du spiste bedervet fisk, og du vil bli syk.