Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
Samfunnsfag
  • bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar

Hvordan kan du vite det?

Har du lurt på hvor vanlig det er å snike på bussen eller å forsove seg? Er det mange som tisser i dusjen? Og kanskje pusser tenner der? Tenker du at de som vokser opp i storbyer, er lykkeligere enn de som vokser opp på bygda? Kanskje har du en mening om hva svarene er. Men hvordan kan du vite det? Ønsker du å gå fra å mene og tro til å vite, kan du forske på det.

Hva er egentlig forskning?

Forskning er å undersøke noe på en ryddig måte ved hjelp av vitenskapelige metoder. Målet er å få mer kunnskap om verden rundt oss, og hvordan ting henger sammen. Det er ulike metoder for forskning i naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Men hva er forskjellene?

Unge studenter skriver på en transparent vegg.

Naturvitenskap

I naturvitenskapen studerer forskeren nøye det som skjer i naturen. Forskeren kan studere celler, planter, dyr, kjemiske reaksjoner eller matematikk. 

Forskeren må observere hva som skjer med forskningsobjektene. De kan ikke spørre eller diskutere med dem. Det er strenge krav til undersøkelser og målinger. I naturvitenskapen leter forskeren etter universelle sannheter.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
To forskere med hjelm og mye utstyr hengende på kroppen måler diameteren på et stort mosegrodd tre.

Samfunnsvitenskap

Samfunnsvitenskap handler om menneskers oppførsel, og hvordan de forholder seg til samfunnet rundt. Forskeren bruker metoder som intervju og spørreundersøkelser. Da får de mer informasjon om hvordan samfunnet påvirker menneskelig oppførsel.

Resultatene fra forskningen gir ikke alltid nøyaktige svar. Man er opptatt av å se tendenser og menneskers opplevelser. Samfunnsvitenskapen er ikke universell. Hvorfor ikke det, tror du?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Spiralblokk som står på et rustikk bord sammen med en mikrofon som lener seg litt over mot blokka.

Hvordan koke et egg perfekt?

Hvis du vil koke et perfekt egg, kan du bruke naturvitenskapen. Du må se på alle variablene som kan påvirke koketiden. For eksempel størrelsen og ferskheten på egget. Er egget kjøleskapskaldt eller romtemperert? Hvor i verden vil du koke egget? Visste du forresten at egg har ulik koketid på fjellet og ved havet? Hvor tror du det må koke lengst?

Forskere har kokt egg i ulike antall minutter, høydemeter og på ulike steder i verden. De har sett på hvordan størrelsen og temperaturen påvirker resultatet. Et resultat som er universelt. Du må alltid justere koketiden i forhold til de ulike variablene som påvirker eggene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hva er et perfekt kokt egg?

Når du har tatt hensyn til alt som påvirker koketiden, så er du klar for å koke det perfekte egg, eller? Men hva er egentlig et perfekt kokt egg?

Skal egget være bløtkokt, hardkokt? Eller kanskje midt imellom? Et perfekt egg for deg er nødvendigvis ikke det samme som for bestemor. Så hvordan koke perfekte egg til alle til frokost? Naturvitenskapen kan hjelpe med det som påvirker egget under koking. Samfunnsvitenskapen kan hjelpe deg med resten!

Du kan bruke samfunnsfaglige metoder for å finne ut hvordan hver enkelt vil ha egget sitt. Du kan observere, intervjue eller lage et enkelt spørreskjema. Resultatet sier ikke noe om alle i samfunnet, men de du spør, kan få sitt perfekte egg!

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bløtkokt egg i eggeglass på et bord med eggeskall, skje og brødskiver.

Hvordan skal du gå frem når du skal forske i samfunnskunnskap?

Når du forsker samfunnsfaglig, må du jobbe grundig og systematisk.

  1. Velg en problemstilling. Hva skal du egentlig finne ut?
  2. Lag spørsmål.
  3. Velg metode, planlegg og gjennomfør datainnsamling.
  4. Bearbeid og analyser dataene. Hva er det svarene forteller?
  5. Gjør en oppsummering og lag en konklusjon. Hvilke resultater har du kommet frem til?
  6. Lag en forskningsrapport og presenter resultatet.
Blokk og papir

Hva vil du undersøke?

Først må du lage en problemstilling. Hva vil du undersøke, og hvorfor? En problemstilling kan være enten forskningsspørsmål eller hypoteser.

Hvis du vil forske på det perfekte kokte egg, kan du lage et forskningsspørsmål: “Foretrekker de fleste bløtkokt, medium kokt eller hardkokt egg?” Du kan også lage en hypotese: “De fleste foretrekker hardkokt egg”. Forskningen kan gi svar på forskningsspørsmålet. Eller det kan bekrefte eller avkrefte hypotesen.

Hvilken metode skal du velge?

Tema, forskningsspørsmål eller hypotese må være klart først. Deretter bestemmer du deg for hvordan du vil forske. Du kan gå i dybden med kvalitative undersøkelser, eller i bredden med kvantitative metoder. Problemstillingen kan bestemme hvilken metode du vil bruke. Dette blir forklart lenger ned i artikkelen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Undrende, ung dame med spørsmålstegn over hodet

Kvalitativ metode

I kvalitativ metode ønsker man å få fram menneskenes opplevelser og forståelse av det du spør om. Det er vanlig å bruke intervju eller observasjon som metode. Slike studier har ofte få deltakere.

Ved å bruke kvalitativ metode kan du kanskje ikke overføre funn til større grupper. Du kan derimot gå i dybden med hver enkelt, og få svar med mye informasjon. I tillegg kan du forstå hvorfor de svarer som de gjør.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gruppe studenter samarbeider rundt et bord der noen sitter og en står.

Kvantitativ metode

Forsker du på mange mennesker, kan du bruke kvantitativ metode. Målet med undersøkelsen er å samle inn litt informasjon om mange. 

I kvantitative undersøkelser får alle deltakere de samme spørsmålene. Det er vanlig å bruke spørreundersøkelse. Du kan også finne statistikk fra offentlige databaser eller sosiale medier. Eller du kan observere hva folk gjør.

Ved å bruke kvantitativ metode kan du få en god oversikt over hva som gjelder for mange. Dataene som samles inn, analyseres ved hjelp av statistiske metoder. For eksempel ved bruk av ulike tabeller eller grafer.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Metodetriangulering

Noen ganger er det best å kombinere kvalitativ og kvantitativ metode. Det kan gi bedre svar på det du lurer på, men er mer tidkrevende å gjennomføre. Kombinasjonen av metoder kalles metodetriangulering. 

UngData

En av Norges mest omfattende undersøkelse på ungdom kalles UngData. Undersøkelsen utføres med spørreskjemaer (kvantitative) med intervjuer og observasjoner (kvalitative). Resultatet er en rapport om hvordan ungdom i Norge har det på skolen og hjemme. Hvorfor tror du de velger å bruke en kombinasjon av de ulike metodene her?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kvinnelig student går bak sine medstudenter mens hun snur seg mot oss som ser på.

Hvordan kan du utføre god forskning?

For at forskningen skal være god og troverdig, må den være uavhengig. Ofte gir myndighetene eller private selskap oppdrag til forskere. De som har bestilt forskningen, har ikke rett til å blande seg inn i selve forskningen. Hvorfor tror du slik uavhengighet er så viktig?

Det finnes egne regler for de som skal forske. De skal sikre at forskningen gir nyttige, relevante og troverdige svar. Vær kritisk til hvor forskningen kommer fra. Sjekk hvem som har bestilt og finansiert forskningen.

Når du skal forske, vil kanskje læreren din gi deg oppdrag. Hvordan sørger du for at forskningen er uavhengig?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En hånd styrer en marionett som jobber med noen papirer på et bord.

Etikk, takk

I samfunnsvitenskap forsker du på mennesker. Det er derfor viktig å forske på en etisk god måte. Da tar du hensyn til den du forsker på og vise respekt.

Respekt for deltakerne

Forskeren skal vise respekt for deltakernes personvern. Deltakerne skal derfor være anonyme. Det skal ikke være mulig å finne ut hva de ulike enkeltpersonene har svart. Deltakerne må delta frivillig, og skal alltid informeres om hva forskningen er, og hva den skal brukes til. 

Konfidensielle opplysninger

Du skal behandle observasjoner og svar konfidensielt. Bruk gjerne fiktive navn. Pass på at svarene ikke lagres sammen med deres riktige navn. Svarene og observasjonene skal gjengis så nøytralt og presist som mulig. Du skal aldri forsøke å tilpasse svar og observasjoner til en konklusjon. La funnene tale for seg.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Fire sorte silhouetter med hvite spørsmålstegn foran ansiktene.

Hvor god er forskningen?

Selv om tanken bak et forskningsprosjekt er tydelig, så hender det at funnene ikke er gyldige eller pålitelige.

Er dataene gyldige?

Validitet handler om i hvilken grad dataene vi har er gyldige og aktuelle for problemstillingen. Noen ganger kan du lese mye interessant og uventet ut fra en studie. Dersom den ikke svarer på problemstillingen, er ikke undersøkelsen gyldig.

Kan vi stole på datene?

Reliabilitet handler om hvor sikre data vi har, og hvor nøyaktig datainnsamlingen har vært. Hadde du fått likt resultat om du hadde gjort den på ny? Hvordan skal svarene registreres? Kan det skje feil i registreringen? Kan noen spørsmål misforstås?

Noen ganger velger noen å ikke svare på enkelte spørsmål. Noen svarer kanskje ikke det de mener. Hvorfor tror du det kan skje? Hva kan det gjøre med forskningen, tenker du?

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Spørsmålstegn i snakkebobler

Forsk i vei!

Jula 2016 irriterte Robin Havre seg over at han gjorde mer hjemme enn kona. Da han konfronterte henne med det, var hun helt uenig. Hun mente hun gjorde mest. Begge var helt sikre på at de hadde rett. Det var ikke mulig å bli enige. Robin ville bevise at han gjorde mest. Han bestemte seg derfor å utvikle en app. 

Dermed startet de sitt eget lille forskningsprosjekt. De registrerte hva de gjorde inn i appen. Etter en stund ble det klart: Robin gjorde litt mindre enn kona! Dermed kunne de slutte å krangle. De brukte resultatene av forskningsprosjektet til å lage gode løsninger sammen.

Forskning kan være stort eller lite. Uavhengig av hvor omfattende det er, så kan forskning gi klare svar og føre til større forståelse. Så nå er det opp til deg – hva vil du forske på?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kvinne som ser på en app på en mobil.

Kilder:

  • TV2 (07.06.2022): Kjæresteparet kranglet om husarbeidet – løsningen har fått flere til å sperre øynene opp
    https://www.tv2.no/v/1718593/
  • Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3 utg.). Gyldendal Akademisk.
  • Larsen, A. K. (2017). En enklere metode: veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (2 utg.). Fagbokforlaget.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. Getty Images
    15. Getty Images
    16. Getty Images