Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
Samfunnsfag
  • bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar

Hvordan kan du vite det?

Tror du det er vanlig å snike på bussen eller å forsove seg? Har du lurt på om det mer vanlig å tisse i dusjen enn å pusse tenner der? Har de som vokser opp i byer, det bedre enn de på bygda? Du kan tro og mene mye om dette. Men vil du vite svaret, kan du forske på det.

Hva er egentlig forskning?

Å forske er å undersøke ting veldig nøye. Vi kaller det en vitenskapelig metode. Målet er å lære mer om verden rundt oss. Vi kan lære det gjennom naturvitenskap eller samfunnsvitenskap. Men hva er forskjellen?

Unge studenter skriver på en transparent vegg.

Naturvitenskap

Naturvitenskap betyr å vite noe om naturen. Forskere studerer celler, planter og dyr, og hvordan alt henger sammen. 

I naturvitenskapen leter forskeren etter svar uten at dyr og planter kan fortelle noe selv. Forskeren kan nemlig ikke snakke med dyr og planter. Alt må gjøres veldig nøye, og det kan ta lang tid.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
To forskere med hjelm og mye utstyr hengende på kroppen måler diameteren på et stort mosegrodd tre.

Samfunnsvitenskap

Samfunnsvitenskap betyr å vite noe om samfunnet. Samfunnet er der vi mennesker lever og forholder oss til hverandre. Forskere samler informasjon om hvordan samfunnet påvirker mennesket. Da kan de bruke intervju og spørreundersøkelser som metoder. 

Vi får ikke alltid nøyaktige svar med slike metoder. Men svarene kan si noe om hvordan mennesker tenker om ulike ting. Samfunnsvitenskap vil gi ulike svar rundt om i verden. Kan du tenke deg hvorfor? 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Spiralblokk som står på et rustikk bord sammen med en mikrofon som lener seg litt over mot blokka.

Hvordan koke et egg perfekt?

For å koke et perfekt egg kan du bruke naturvitenskap. Da må du vite om alt som kan påvirke koketiden. Er egget ferskt? Er vannet varmt nok? Er egget stort eller lite? Visste du at egg har ulik koketid på fjellet og ved havet? Hvilket sted har lengst koketid?

Forskere har kokt egg på mange ulike måter, og på ulike steder i verden. Hvis vi gjør det helt likt som dem, vil vi få samme resultat uansett hvor vi er i verden. Men endrer vi på noe, kan resultatet bli annerledes. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hva er et perfekt kokt egg?

Nå tenker du kanskje at du er klar for å koke det perfekte egget? Men er du det? Finnes det egentlig perfekt kokte egg?

Bløtt, hardt eller en mellomting? Bestemor liker kanskje ikke egget sitt på samme måte som du. Hva skal du da gjøre for at alle skal få perfekt kokt egg til frokost? Tidligere har vi lært hvordan vi koker det ifølge naturvitenskapen. Samfunnsvitenskapen hjelper deg videre!

Hvordan finner vi det perfekte egget på en samfunnsfaglig måte? Du kan observere, intervjue eller lage et enkelt spørreskjema. Svaret du får, sier ikke noe om alle i samfunnet. Men de du spør, kan få sitt perfekte egg!

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bløtkokt egg i eggeglass på et bord med eggeskall, skje og brødskiver.

Hvordan skal du gå fram når du skal forske i samfunnskunnskap?

Noen ganger forsker vi på litt større ting. Det kan hende vi må snakke med mange personer. Da er det viktig å være nøye og jobbe systematisk. 

  1. Velg en problemstilling. Hva lurer du på?
  2. Lag spørsmål.
  3. Velg metode, planlegg og gjennomfør. Skal du bruke intervju eller spørreskjema?
  4. Se nøye på svarene du får. Kan du stole på alle svarene?
  5. Lag en oppsummering.
  6. Lag en forskningsrapport og la andre få se den,
Blokk og papir

Hva vil du undersøke?

Hva lurer du på? Og hvorfor gjør du det? Lag deg en problemstilling med det i tankene. En problemstilling kan være et forskningsspørsmål eller en hypotese. En hypotese er en påstand du skal bevise eller motbevise. I et forskningsspørsmål kan du bruke ord som hva, hvorfor, hvordan eller hvor.

Forskningsspørsmål til det perfekt kokte egget kan være: “Hva slags egg liker de fleste best?” Forskningen gir svar på forskningsspørsmålet. Du kan også lage en hypotese: “De fleste liker hardkokt egg best”. Forskningen kan vise om hypotesen var riktig eller ikke. 

Hvilken metode skal du velge?

Hvordan vil du forske når tema, spørsmål og hypotesen er klare? Du kan forske på andres egenskaper og kvaliteter. Såkalte kvalitative undersøkelser. Eller du kan bruke kvantitative metoder. Det vil si alt som kan måles i mengde og tall. Metoden du velger, bestemmes av problemstillingen din.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Undrende, ung dame med spørsmålstegn over hodet

Kvalitativ metode

Med kvalitativ metode ønsker man å få frem menneskenes opplevelser og forståelse av det du spør om. Det er vanlig å bruke intervju eller observasjon som metode. Det er ofte få deltakere med.

Ved kvalitativ metode kan man bli godt kjent med hver enkelt person. Svarene du får, gjelder bare dem du snakker med, og ikke alle i hele Norge. I et intervju kan du også få svar på hvorfor personen svarer som den gjør.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gruppe studenter samarbeider rundt et bord der noen sitter og en står.

Kvantitativ metode

Vi bruker kvantitativ metode når vi skal samle litt informasjon om mange personer.

I kvantitative undersøkelser får alle deltakere helt like spørsmål. Det er vanlig å bruke spørreundersøkelse, eller du kan observere hva folk gjør.

Med en slik metode kan du få gode svar på hva mange personer mener. Kanskje i en hel by. Svarene kan settes inn i tabeller og grafer. Da blir det lettere å lese hva ulike folk har ment. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Les mer om statistikk her

Metodetriangulering

Noen ganger kan vi bruke kvalitativ og kvantitativ metode samtidig. Det kalles for metodetriangulering. Det tar mer tid, men kan gi oss bedre svar på det vi lurer på. 

UngData

Ungdata er en av Norges største undersøkelser på ungdom. Her kombinerer man de to metodene vi har beskrevet tidligere. I rapporten står det hvordan ungdom i Norge har det på skolen og hjemme. Kan du tenke deg grunnen til at begge metodene  er brukt her? 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Introduksjon til UngData-undersøkelsen
Kvinnelig student går bak sine medstudenter mens hun snur seg mot oss som ser på.

Hvordan kan du utføre god forskning?

Forskning skal vise ekte og troverdige resultater. En forsker skal ikke la seg påvirke av dem som betaler for forskningen. Vi kaller det å være en uavhengig forsker. Hvorfor er det så viktig å være uavhengig, tror du? 

Forskere må følge strenge regler. Men kan vi alltid stole på at forskning gir oss riktige resultater?

Tenk deg at du har fått et oppdrag fra læreren. Du skal forske selv. Hvordan passer du på at forskningen blir uavhengig?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Les mer om kildekritikk her
En hånd styrer en marionett som jobber med noen papirer på et bord.

Etikk, takk

I samfunnsvitenskap må du forske på en etisk god måte. Du må vise respekt overfor dem du forsker på. De må kunne føle seg helt trygge på det du gjør.

Respekt for deltakerne

Deltakere i denne typen forskning skal være anonyme. Ingen skal vite hva hver enkelt person svarer. Dette kaller vi personvern. Deltakerne må også vite hva de er med på. Hva skal forskningen brukes til?

Konfidensielle opplysninger

Observasjoner og svar skal oppbevares uten at noen andre finner det. Vi kaller dette konfidensielt. Du kan gjerne gi deltakerne oppdiktede navn, slik at ingen finner ut hvem som har svart hva. Det som observeres og svares, skal skrives ned så riktig som mulig. Ikke skriv inn dine egne meninger eller tanker. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Fire sorte silhouetter med hvite spørsmålstegn foran ansiktene.

Hvor god er forskningen?

Tanken bak forskningen kan være tydelig. Allikevel er det ikke at det vi finner, er like gyldig og sikkert.

Er dataene gyldige?

Validitet handler om hvordan dataene du samler inn, svarer på problemstillingen din.

Kan vi stole på dataene?

Hvor sikre og nøyaktige svar har du fått? Viser svarene reliabilitet? Kan vi stole på svarene? Ville resultatet vært likt om du forsket på det samme en gang til?

Det er ikke alle som svarer på alle spørsmål. Noen svarer kanskje ikke det de mener, heller. Hvordan tror du det kan påvirke forskningen?

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Spørsmålstegn i snakkebobler

Forsk i vei!

Jula 2016 irriterte Robin Havre seg over noe. Han mente han alltid gjorde mer enn kona hjemme. Kona mente hun gjorde mest. Det var ikke mulig å bli enig. Begge var helt sikre på at de hadde rett. Dette ville Robin bevise. Han bestemte seg for å utvikle en app.

Det ble starten på deres egen lille forskning. Begge registrerte arbeidet de gjorde inn i appen. Etter en stund ble det klart: Robin gjorde litt mindre enn kona! De kunne slutte å krangle om dette. Sammen brukte de resultatene til å finne gode løsninger. 

Forskning kan gi klare svar og føre til at vi forstår hverandre bedre. Det har ikke noe å si om forskningen er stor eller liten. Har du fått lyst til å forske på noe?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Se intervjuet med ekteparet Havre
Kvinne som ser på en app på en mobil.

Kilder:

  • TV2 (07.06.2022): Kjæresteparet kranglet om husarbeidet – løsningen har fått flere til å sperre øynene opp
    https://www.tv2.no/v/1718593/
  • Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3 utg.). Gyldendal Akademisk.
  • Larsen, A. K. (2017). En enklere metode: veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (2 utg.). Fagbokforlaget.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. Getty Images
    15. Getty Images
    16. Getty Images