Norrøn julefeiring

Julefeiringen i Norge begynte lenge før Jesus ble født. 

Forskere og historikere vet ikke akkurat når man begynte med julefeiring, men vi vet at det var en feiring mellom november og midten av januar. 

Den norrøne julen ble kalt jól eller jólablót av vikingene. Feiringen ble også kalt midtvinterfest.

For vikingene var jólablót en fest de gledet seg til. Det var mørkt og kaldt både ute og inne. Endelig kunne de få noen dager fri fra hardt fysisk arbeid. Da lagde de et spleiselag der familier og naboer delte mat og øl.

⬅  Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo

Offer til gudene

Jólablót betyr juleofring. Da ofret vikingene til gudene Odin, Tor, Frøy og Njord. 

Et av ritualene var å smøre inn gudestatuer med dyrets blod før man spiste kjøttet. 

Det var vanlig å ofre en gris, Frøys hellige dyr.  

Illustrasjon av ofring

Det var straffbart å ikke brygge øl til jul

Et annet ritual var å hedre gudene ved å drikke øl. Øl ble sett på som en hellig drikk. Dette var så viktig at det sto i loven at man måtte brygge øl til jul. 

Hvis man brøt loven flere ganger, kunne man miste gården, ja man kunne til og med bli landsforvist.

Ved å ofre og drikke til gudene håpet man på gode avlinger og fred.

Oppbevaring av drikke i tretønner stablet opp på hverandre
Oppbevaring av drikke i tretønner stablet opp på hverandre

Solsnu og forfedre

Vi tror også at vikingene feiret at solen snudde. Dette kalles solverv eller solsnu. Det var en slags lysfest som vi finner i flere andre gamle kulturer.

I middelalderen ble folk opptatt av åndene som de mente kom på den mørkeste tiden. 

Døde forfedre vendte tilbake til vår verden og der de engang bodde. Derfor måtte man brenne lys hele julenatta. Dette er en skikk mange fortsatt har.

Folk lot sengene stå ferdig oppredd og dekket bordet, slik at åndene fikk mat og hvile. Noen vil derfor si at julen også var en feiring av forfedrene. 

Men de døde kunne også ha med seg et farlig følge som kunne rasere husene. De kunne spise opp julematen og drikke opp ølet. Så helt ufarlig var denne høytiden ikke …

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av solverv 1881
Illustrasjon av solverv 1881

Romerrikets solgud

Den romerske keiseren Aurelian innførte kulten Sol den uovervinnelige som statsreligion i år 274. Keiser Aurelian, som ikke var kristen, innførte solkulten for å sikre seg makten etter flere kriser. Han var solgudens budbringer og et forsøk på å ta fra han makten, ville være en forakt for guden.

⬅ Noen steder fikk denne guden navnet Mitra. 

Romerrikets solgud, Mitra
Romerrikets solgud, Mitra

Vintersolverv og bursdagsfeiring

Sol den uovervinnelige regjerte over mennesker og alle andre guder. Folket i Romerriket ble elleville da søndag ble en fridag og helligdag for Sol.

Hvert år feiret man Sol den uovervinneliges bursdag den 25. desember. Det er på den tiden da sola snur. 

Dagen ble feiret ved at romerne ga hverandre gaver og kysset hverandre under en misteltein.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Vintersolverv
Illustrasjon av Vintersolverv

Kristendommen blir statsreligion

I de første årene levde en liten gruppe kristne samtidig med Sol-kulten i Roma, og på 300-tallet ble keiseren interessert i kristendommen. 

Fra år 380 ble kristendommen statsreligion i Romerriket. Da ble alle andre religioner forbudt.

Illustrasjon av Julekrybben
Illustrasjon av Julekrybben

De tre vise menn

For de kristne var Påsken og Jesu oppstandelse den viktigste høytiden. Jesu fødsel ble ikke feiret. 

Det man feiret var den dagen de tre vise menn kom med gaver til det nyfødte Jesusbarnet. Dette var den 6. januar.

Illustrasjon av De tre vise menn
Illustrasjon av De tre vise menn

Når ble Jesus født?

Etter hvert som kristendommen vokste, bestemte kirken at også Jesu fødsel skulle  feires. Det var bare et lite problem – Bibelen sier ikke noe om når Jesus ble født.

Noen mente at Jesus ble født på våren. Kanskje mars eller april. I juleevangeliet leser vi om gjetere på markene, og jesusbarnet fikk lam i gave.

Lamming skjer på våren, og gjeterne sover vel ikke ute i desember? 

Andre mente at vi måtte regne 9 måneder etter Marias budskapsdag. Det var dagen da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og fortalte henne at hun ventet barn. Man tror at dette skjedde 25. mars. Fra 25. mars til 25. desember er det ni måneder

.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Den hellige familien i stall
Illustrasjon av Den hellige familien i stall

25. desember blir kristen høytidsdag

Rundt år 350 bestemte pave Julius I at vi skulle feire Jesus fødselsdag den 25. desember. Altså samme dag som feiringen av Solguden. Slik fikk en gammel hedensk høytid et kristent innhold.

Det gikk flere hundre år fra Romerriket startet julefeiringen til høytiden nådde Norge og Norden. Det kan du lese mer om i artikkelen Julen kommer til Norge.

Bilde av figurer som skal forestille Julekrybben
Bilde av figurer som skal forestille Julekrybben

Julens opprinnelse – en tegneserie (engelsk)

 

Kilder:

  • Historien om Jesus og hans samtid (2020)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Peter-Nicolai Arbo
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Dynamosquito (CC BY-SA 2.0)
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. truTV – YouTube