Kroppens forsvar

Hvis kroppen din hadde vært en festning, hadde immunsystemet vært soldatene som forsvarte den. De ville hatt en drøss med ulike våpen som passet til ulike fiender som prøvde å bryte seg inn. Forsvaret deles inn i to «tropper» – det medfødte og det tilpassede immunsystemet.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Virus Infeksjon

Fiendene

Fiendene er bakterier, virus, sopp og infeksjoner – alt «soldatene» oppfatter som fremmed. Når de oppdager at forsvaret deres er brutt, går de til krig for å kvitte seg med inntrengerne. Da oppstår det en betennelse, det blir varmt og ømt et sted i kroppen, eller du får feber.
Mennesker som beskytter seg mot virusinfeksjoner

Hva er bakterier?

Bakterier og virus kalles mikrober. De er bitte små, levende vesener som finnes overalt. De aller fleste av dem er bra for oss, og vi hadde ikke overlevd uten dem.
Bakterier sett gjennom et mikroskop
Bakgrunn

Vi vil inn!

Mange mikrober har lyst til å bo i menneskekroppen, og de jobber hardt for å forsøke å komme seg inn i kroppen vår. Men kroppens gode forsvarssystem står klar til å drepe alle som ikke er velkomne.
Mann holder en hånd opp for å signalisere at han sier stopp til viruset som er foran han

Første hindring

Det ytterste vernet mot omverdenen er huden vår. Huden er tett, vannfast og holder dermed farlige ting borte – ja, hvis vi ikke har sår eller rifter da. Da kan bakterier trenge seg inn. Hvis det skjer, sendes hvite blodceller til såret og begynner å «spise» bakteriene.

Tårene våre inneholder kjemikaler som beskytter øynene mot bitte små inntrengere. Dette gjelder også ørevoks. Den frakter bakteriene ut av øret. Halsen, lungene og nesen er utstyrt med små hår som kalles flimmerhår. Disse hjelper til å fange ruskomsnusk, som vi så kan hoste og nyse ut. Hvis vi får i oss mikrober gjennom mat eller drikke, er magesyren så sterk at den dreper de aller fleste mikrobene.

Snørr og spytt er også fullt av bakterier, men disse er av den gode sorten som beskytter oss. Visste du at hver gang noen kysser, utveksler de 80 millioner bakterier i samme slengen?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tårevått øye

Lymfesystemet

Kroppen har noe som heter lymfesystem, som blant annet består av kjertler og årer rundt omkring i hele kroppen. De sender rundt en bestemt type hvite blodceller som kun har som jobb å gjenkjenne og angripe mikrober som kan være farlige for oss.
Hvite blodceller som dreper korona virus

Hovne mandler

Når vi blir forkjølet, kan det hende vi hovner opp i halsen. Det er fordi noen av lymfekjertlene er plassert her, og de jobber på spreng for å bli kvitt infeksjonen. Her sitter også mandlene, som er en lymfekjertel på hver side av halsen. Det er vanlig at de hovner opp når man for eksempel får halsbetennelse.
Barn som får sjekket halsen/mandlene

Antistoffer

Antistoffer er som et alarmsystem. De reagerer når fremmede, skadelige stoffer har kommet seg inn i kroppen. Når antistoffene varsler, rykker andre celler inn og ødelegger inntrengerne. De fleste antistoffene dannes først etter at kroppen har vært i kontakt med stoffet som fremkaller sykdom. Antistoffene gjør at kroppen husker dette truende stoffet til senere.
Immunsystemet

Nykommeren korona

Koronaviruset, SARS-CoV-2, er helt nytt for menneskekroppen. Hvis det kommer inn i kroppen vår, klarer ikke immunsystemet å kjenne igjen denne nye inntrengeren. Derfor har kroppen ingen våpen som passer og ingen antistoffer.
Korona virus

Slåsskamp på innsiden

Når man blir dårlig av korona, er det fordi kroppen må bekjempe viruset med alle midler. Jo kraftigere reaksjon, jo dårligere blir man. En altfor kraftig reaksjon kan føre til at kroppen ikke tåler påkjenningen, og i verste fall dør man. Men for de fleste vil antistoffene huske viruset og sette en merkelapp på det. Da er kroppen bedre forberedt og kan reagere raskt neste gang.
En som bokser et virus med en boksehanske

Vaksiner

Det er ikke alltid immunsystemet klarer å hamle opp med alle mulige bakterier og virus som kan gjøre oss syke. Noen ganger trenger det hjelp. En vaksine gjør at kroppen lager antistoffer mot et virus, uten at vi blir syke. Antistoffer lager da huskelapper, slik at kroppen er forberedt hvis viruset faktisk skulle komme på besøk. Da er vi allerede immune mot viruset. Vaksiner mot barnesykdommer som meslinger og kikhoste har reddet millioner av liv verden over.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Vaksine

Allergi

Noen ganger reagerer immunsystemet på feil måte. Systemet angriper stoffer som ellers er helt ufarlige, som pollen. Det kalles allergi og er en overfølsom reaksjon. Det skjer ved at visse antistoffer setter i gang et angrep mot stoffer som de tror er farlige for kroppen. Slike stoffer kalles allergener, og de kommer ofte inn via huden, luftveiene og ned i magen.
Jente som har pollenallergi og holder på å nyse

En kamp for livet

Immunsystemet er en enorm hær av tapre, krigerske celler som beskytter oss og holder oss friske. Det har utviklet seg gjennom millioner av år og gjør det fortsatt. Det er spesielt tilpasset oss og miljøet vi lever i.
Virus bakgrunn

Kilder:

  • Ny vitenskap om kroppen (2020)
    Orage Forlag AS
  • Skjønsberg, Ole H. og Løvik, Martinus: allergi i Store medisinske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. februar 2021 fra https://sml.snl.no/allergi

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images / NRK Skole
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images / NHI – Vimeo
    12. Getty Images
    13. Getty Images