Religion og mat

Kunnskap om matvaner i ulike land og kjennskap til religiøse kosthensyn, er nødvendig for å kunne lage god mat for alle.

Matvaner er forskjellige for hvert land, men kan også variere fra landsdel til landsdel. Det gjelder også forskjellige regler og tradisjoner innenfor ulike religioner.

Tradisjonsmat

Hinduistiske mattradisjoner

Hva man kan og ikke kan spise, varierer innenfor de ulike trosretningene i hinduismen. Mange er vegetarianere, men hinduer kan også spise kjøtt. I de tilfeller hvor de spiser kjøtt foretrekker de at dyrene er slaktet raskt (jhatka), siden de mener det påfører dyrene minst smerte.

I hinduismen står familien sterkt og måltidene er viktige for å samle familien.

Noen hinduer faster, som betyr å ikke spise mat over en lengre tid eller på spesielle ukedager. Men alt i alt er mat viktig for hinduer over hele verden.

I India er nærmere 80 prosent av befolkningen hinduer, så det indiske kjøkken er en viktig tradisjonsbærer.

Indisk måltid

Vegetarianere

Omtrent 30 prosent av hinduene i verden er vegetarianere. For dem er det utenkelig å spise kjøtt. Holdningen er at man ikke skal drepe et dyr for å mette sin egen mage. Det finnes jo så mange deilige frukter og grønnsaker man kan spise.

Vegetarmat i India merkes med grønt, og meieriprodukter går inn under vegetarkost. For andre vegetarianere er dette å regne som animalsk kost.

På indiske restauranter vil du oftest finne menyen delt i to; vegetarisk og ikke vegetarisk. Er du glad i vegetarmat, er et besøk til India absolutt å anbefale.

Hellige kuer

Hinduer anser kuer som hellige og de spiser derfor ikke storfekjøtt. Melk derimot kan drikkes, og det spises masse meieriprodukter.

Selv om det vanligvis er strengt forbudt å spise storfekjøtt, kan de aller fattigste spise det hvis de finner en død ku ute i naturen.

Hinduer kan spise kjøtt fra sau og kylling.

Varm lunsj

Indere flest spiser flere varme måltider om dagen. Ikke minst til lunsj. Mange tar med seg mat de kan varme opp på jobben og deler disse varme rettene med sine kolleger. I noen tilfeller ender de opp med et stort tapasbord der alle kan forsyne seg.

Andre får levert lunsjboks med varm mat hjemmefra eller fra et cateringselskap. Dette konseptet heter dabbawala.

Te og søtsaker

Indere har en særegen te-kultur. Dagen startes ofte med en kopp chai, som er te med melk og krydder. Overalt i indiske storbyer finner du en bod som selger chai. Snacks og søtsaker serveres ofte sammen med teen.

Det er helt vanlig å bli tilbudt en kopp chai mens du handler i en butikk. Spesielt hvis du skal prøve klær.

Indere feirer flere festivaler og høytider i løpet av året, og da står søtsaker ofte øverst på menyen.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Indisk hellig ku

Islamske mattradisjoner

Islam dominerer i et stort område som spenner fra Marokko i vest til Bangladesh i øst, fra Albania i nord til Zanzibar i sør. Det sier seg selv at ikke alle spiser det samme i disse områdene.

Likevel er det noen regler for matlaging som er felles for alle. Det er forbudt å spise blod, svinekjøtt og selvdøde dyr. Forbudt mat heter Haram, mens Halal betyr tillatt mat. Dyrearter som er lov å spise er sau, okse og kylling.

Ramadan er den muslimske fastemåneden. Da lar man være å spise fra soloppgang til solnedgang. Når ramadan er over feirer man høytiden Id al-Fitr.

«Hva er tillatt å spise? Alle gode ting er tillatt.» (Koranen, sure 5,4 og 5,5)

Islamsk mat

Svinekjøtt

I islams hellige bok, Koranen, er svinet det eneste dyret som er strengt forbudt å spise. Forbudet er basert på tekster i Koranen:

 

«Spis ikke selvdøde dyr, blod, kjøtt av svin og det som er viet til annet enn Allah, og ikke dyr død ved kvelning, slag, fall fra en høyde, spiddet av horn, og noe ville dyr har skadet om dere ikke får avlivet det først.» (Koranen, sure 5,3)

 

«Si: ‘I alt som er åpenbart for meg, finner jeg ikke andre forbud til den som spiser, enn ikke å spise selvdøde dyr, spilt blod og kjøtt av svin.’» (Koranen, sure 6,145)

 

Forbudet mot svinekjøtt innebærer alle produkter som kan inneholde svin. Svinet anses som urent og det regnes som helseskadelig å spise det.

Ramadan

Ramadan er den islamske fastemåneden og en plikt for alle muslimer. Påbudet om faste er gitt i Koranen, islams hellige bok, og varer inntil 30 dager.

 

Under ramadan kan man ikke spise eller drikke fra daggry til solnedgang. Selve ordet ramadan betyr «stor hete». Det kan bety at ramadan brenner bort alt det vonde vi har inni oss. Ramadan er til minne om da Koranen ble åpenbart for profeten Muhammed. Det står om dette i Koranen:

«I måneden ramadan, hvori Koranen ble åpenbart som ledelse for menneskene…» (Koranen, sure 2.185).

 

Etter ramadan er det en stor fest som kalles Id al-Fitr og da serveres festmat og mye søtsaker.

Id al-Fitr

Under høytiden Id al-Fitr spises det veldig mye god mat. Da er det virkelig feststemning, etter nesten 30 dager med faste. Noen av rettene som spises er:

Biryani

Dette er for mange en obligatorisk risrett. Biryani består av ris, krydder og kjøtt eller grønnsaker. Se oppskrift på https://www.nrk.no/mat/biryani-med-kylling-1.12924355

Dolma

Dolma består av vinblader som fylles med kjøtt, ris og krydder, rulles sammen og kokes. Se oppskrift på https://www.nrk.no/mat/sur-dolma-1.14571599

Samosa

Dette er trekantformede, frityrstekte paier som ofte er fylt med søtpotet, torsk og erter. Se oppskrift på https://www.nrk.no/mat/samosa-med-yoghurtsaus-1.12911402

Halal

Halal er et arabisk ord som betyr tillatt. Muslimer kan kun spise mat som er halal. Dyrearter som kan spises er sau, lam, okse, kalv, fisk og kylling. Det er også tillatt å spise alle typer frukt, grønnsaker, korn og urter.

Det er krav til hvordan dyrene skal slaktes for at det skal være halal. Dyret må slaktes raskt slik at dyret tømmes for blod. Muslimer kan ikke spise blod.

I Koranen er det flere krav som må oppfylles ved slakting:

  • Dyret må ikke være selvdødt
  • Dyret må være tømt for blod
  • Dyret skal slaktes i Allahs navn av en muslim
  • Dyret skal ikke utsettes for unødig smerte
  • Dyret skal ikke slaktes synlig for andre dyr
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Halal

Jødiske mattradisjoner

Troende jøder spiser kosher. Det er hebraisk og betyr passende. Kosher beskriver dermed den maten som er passende for en jøde å spise.

Reglene for hva jøder kan spise kommer fra Toraen – de fem Mosebøkene i Bibelen. Her skilles det mellom hva som er lov å spise – kosher, og hva som ikke er lov å spise – treif.

Ifølge første Mosebok sa Gud at mennesker skulle være vegetarianere. Men i tredje Mosebok sier Gud at jødene kan spise visse dyr, men ikke alle.

Jødene skal vise respekt for dyret de spiser og slakte dem så skånsomt som mulig. Hvem som helst kan ikke slakte dyr, det må være en kvalifisert schæchter.

Jødisk mat

Kosher

Etter at et dyr er slaktet etter loven, starter tilberedingen av maten. I et kosher-kjøkken må det skilles tydelig mellom melk og kjøtt. Både råvarer og kjøkkenutstyr må holdes fra hverandre. I praksis betyr dette at man oftest har dobbelt opp av tallerkener, bestikk og kjeler.

Mange jødiske hjem har to oppvaskkummer, en til kjøtt og en til melk. De merker bestikket de spiser kjøtt med og har et ekstra sett med kurver til oppvaskmaskinen. Noen kan til og med ha to kjøleskap!

Purim-festen

Om våren feirer jøder helligdagen Purim. Da kler de seg ut, kommer sammen for å spise og drikke og gir hverandre gaver. Men kanskje det viktigste er å lese Esters bok fra Bibelen. Historien sier at dronning Ester reddet jødene fra en massakre langt tilbake i tid.

Etter at man har lest Esters bok under kveldsgudstjenesten, kommer menigheten sammen og spiser kjeks som heter Hamentaschen. De er formet som en trekant og fylt med valmuefrø, syltetøy eller Nugatti.

Det er også tradisjon å gi mat til familie, venner, syke og fattige. Det vanligste er at man gir søtsaker, bakverk og vin. Det skal være minst to forskjellige sorter mat. Maten legges i pyntede kurver som kalles Mishloach manot.

Pesach

Pesach regnes som den viktigste helligdagen for jødene. Den feires om våren, for da kommer naturen ut av vinterens dvale og man sår ny avling. I gammel tid feiret man pesach ved å samle seg i tempelet i Jerusalem. Selv om pesach ofte kalles «jødisk påske», er det en tradisjon som startet lenge før kristendommen.

Ifølge Bibelen var jødene slaver for faraoene i Egypt. Pesach feires til minne om hvordan Moses, med Guds hjelp, reddet jødene ut av fangenskap. Hver generasjon er forpliktet til å videreføre denne feiringen til sine barn.

For å oppfylle dette påbudet utfører man et rituelt måltid – seder – hjemme med familien. Her tilberedes mat som skal symbolisere historien til jødene. Noe av maten spises, mens andre retter kun er symbolikk. Måltidet kan ta flere timer og hele historien om jødenes frigjøring fra Egypt gjenfortelles ved hjelp av maten.

Sabbats-måltidet

I jødedommen feires sabbat hver uke. Ordet kommer av det hebraiske ordet schabbath som betyr hvile. Sabbaten varer fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. Før familien spiser velsignes og tennes sabbatslysene. Den eldste mannen i huset velsigner vinen – kiddush, og skjærer sabbatsbrødet – challah.

Måltidsfellesskapet er hellig for en jødisk familie. Da spiser de flettet brød, fisk, suppe, kylling og dessert uten meieriprodukter.

Etter tradisjonen slutter sabbaten når tre stjerner viser seg på himmelen lørdag.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Purim

Buddhistiske mattradisjoner

Buddhismen er opptatt av å gjøre minst mulig skade på mennesker og natur. Mange lever som vegetarianere, men det er ikke noe krav. Buddhismen er en religion der livet går i ulike stadier ettersom du får mer og mer innsikt i ditt eget liv. I de ulike stadiene gjelder ulike regler, også når det kommer til hva du kan spise eller ikke.

For å leve er vi nødt til å spise mat og da kreves det at noen må ta liv av dyr og planter. Et viktig prinsipp er at vi gjør det for å livnære oss og ikke av andre egoistiske årsaker.

Buddhister ønsker å være bevisste på den skaden de gjør i naturen og prøver å begrense skadene. Vi skal ikke sette større fotavtrykk etter oss i naturen enn nødvendig.

I buddhismen er det mange som lever som munker. Disse munkene lever etter egne regler når det gjelder livsførsel og følger strenge matregler. De kan for eksempel ikke spise etter kl. 12.

Buddhistisk munk

Vegetarianere

Buddhister er ofte vegetarianere. Hvor strengt dette etterleves avhenger av hvilket stadium man er på i religionen. Buddhas lære handler mye om å finne en middelvei i livet, der man viser og praktiserer godhet og kjærlighet mot alt rundt seg. Når man oppnår større bevissthet rundt dette kan man komme over i et nytt stadium.

Økende stadium medfører strengere matregler. På andre stadium kan man ikke drepe for å skaffe seg mat, men kan ta imot kjøtt i gave fra andre. På tredje stadium må man leve vegetarisk.

Vesak

Vesak er en festdag til minne om Buddhas fødselsdag, dagen da han fikk sin oppvåkning og hans dødsdag. Disse tre hendelsene skal ha skjedd på samme dato.

Høytiden er en fargerik og glad feiring. Hjemmene blir vasket og pyntet og mange besøker lokale templer for å gi mat til munkene. 

Det å gi til andre er et viktig prinsipp i buddhismen. Ingen skal måtte leve i sult eller fattigdom.

Buddha stir fry med åtte grønnsaker

Dette er en oppskrift fra Yonghegong klosteret i Beijing. Klosteret er nok mest kjent for verdens største utskjærte Buddhastatue.

Retten har fått navnet sitt fordi den inneholder åtte forskjellige grønnsaker. Tallet åtte er det antall veier i buddhismen som fører til opplysning og indre fred.

Stir fry er en kinesisk teknikk der maten kokes i en wokpanne med masse olje. Har du lyst til å prøve deg på denne retten, finner du oppskriften på https://millasmat.com/middag/buddah-stir-fry-med-groennsaker

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kristendommens mattradisjoner

I kristendommen er all mat tillatt å spise, men det kan variere fra land til land og i ulike trosretninger. Blant ortodokse kristne og katolikker er det mange som faster, men den tradisjonen har ikke den protestantiske kirken. Men dette bestemmer hver enkelt. Noen velger å være vegetarianer for å skåne dyrene, mens andre spiser akkurat det de vil.

Da kristendommen etablerte seg rundt vår tidsregning var de opptatt av å skille seg ut blant de andre religionene. Det var viktig å ha et avslappet forhold til mat og drikke.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Barn spiser kalkun

Høsttakkefest

Høsttakkefest er en gudstjeneste der man takker for årets grøde. Da settes det frem frukt, grønnsaker, brød, kornaks og mye annet for å vise takknemlighet for alt det gode vi har å spise. Denne dagen har blitt feiret i kirken siden 1899.

Nattverd

Nattverden er et symbolsk måltid som er en viktig del av den kristne gudstjenesten. Under nattverden spiser kristne brød og drikker vin. I protestantiske kirker er dette symbol på Jesus’ kropp og blod.

Utgangspunktet for nattverden er historien om da Jesus og disiplene spiste det siste måltidet sammen, før Jesus ble tatt til fange. I kristen tro får man tilgivelse for det gale man gjør gjennom nattverden, og det gjøres til minne om Jesus.

De første kristne

Paulus mente at kristne ikke trengte å forholde seg til gamle jødiske og romerske matregler. Han oppfordret dem til å ha et avslappet forhold til mat og drikke.

Han mente at matregler var påbud fra mennesker, og ikke fra Gud.

I brevet til kolosserne skrev Paulus blant annet: ”Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat.” (Kol 2, 16)

Julemat

Kristne spiser mye god mat til jul og feiringen er ganske lik over det meste av verden. Den største forskjellen er nok at ortodokse kristne og katolikker har en fasteperiode i forbindelse med jul. Protestantiske kristne har ikke den tradisjonen.

I Norge er det vanlig å spise torsk, svineribbe, kalkun eller pinnekjøtt på julaften. I tillegg til julekaker, riskrem, moltekrem, klementiner og marsipan. Vi sparer ikke på noe som helst når årets største høytid kommer.

For de som ikke har penger til festmat er det mange organisasjoner som bidrar med mat, gaver og selskaper.

Katolikkene kommer fra mange ulike land, så der vil tradisjonene variere en god del.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Nattverd

Kilder:

  • Kværne, Per; Jacobsen Knut A.: Hinduisme i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 2021 M09 22 fra
    https://snl.no/hinduisme
  • Cohen, Katrine Jutrem; Groth, Bente: Sabbat Store norske leksikon på snl.no
    Hentet 2021 M09 23 fra https://snl.no/sabbat
  • Thomassen, Merete; Rasmussen, Tarald: Nattverd Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 2021 M09 24 fra
    https://snl.no/nattverd
Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty Images
  2. Getty Images
  3. Getty Images
  4. Getty Images
  5. Getty Images
  6. Getty Images
  7. Getty Images
  8. Getty Images
  9. Getty Images
  10. Getty Images
  11. Getty Images
Close Icon

Loading...