Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Target Kompetansemål

4. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive geografiske hovudtrekk i ulike delar av verda og reflektere over korleis desse hovudtrekka påverkar menneska som bur der
7. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land
10. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd

Å gjøre mennesker til slaver

Mennesker har alltid brukt andre mennesker som slaver. Men fra 1500-tallet til 1800-tallet begynte noe nytt: handel av slaver fra Afrika til Amerika og Karibia. Dette kalles trekanthandelen.

Trekanthandelen

Trekanthandelen handler om at europeere seilte til Afrika for å hente slaver. Slavene ble fraktet til store gårder – eller plantasjer – i Karibia og Amerika. Varer fra gårdene ble  fraktet tilbake til Europa. Herfra seilte europeerne igjen til Afrika for å hente flere slaver. Altså seilte de i en trekant mellom verdensdelene. 

Hvorfor hentet europeerne slaver?

Europeerne hadde tatt over områder i Amerika og KaribiaHer var det fint å dyrke sukker og bomull. Dette ville europeerne ha. De store plantasjene trengte mange som kunne arbeide der. Europeerne mente at de kunne hente arbeidere fra Afrika. Afrikanerne ble hentet mot sin egen vilje. Det kaller vi slaveri.

Slaver ble fraktet til Amerika

Afrikanerne ble hentet både av europeere og andre afrikanere. Slavene ble fanget og tatt med til havnene der skipene ventet. Så ble de lenket fast og plassert veldig tett på skipet. Det var lite mat og drikke, og veldig skittent om bord. Mange slaver døde før de kom frem. Noen hoppet også over bord og druknet.

Slaver ble solgt på torget

Etter at slavene kom til Amerika var det vanlig å selge dem på torget. Rike plantasjeeiere kom for å se på de nye slavene. De plukket ut de som de ønsket å kjøpe. Det var vanlig at foreldre og barn ble solgt til ulike gårder. Unge menn ble sett på som de beste arbeiderne – derfor ville mange kjøpe dem.

⬅  Illustrasjon fra 1860-tallet av mor og datter som blir solgt på torget.

Plantasjeeierens eiendom

Gårdeierne eide slavene. De som prøvde å rømme, ble tatt. De som lagde uro eller stjal mat, ble straffet hardt. Straffen kunne være blant annet pisking.

Slaveri ble avskaffet

I begynnelsen var det veldig få som mente at det å ha slaver var galt. På slutten av 1700-tallet endret dette seg. Flere og flere hvite mennesker sa at man burde stanse slavehandelen og slaveriet. I 1807 fikk ikke britiske skip lenger lov til å frakte slaver. I årene 1863-1865 bestemte president Abraham Lincoln at slaveri skulle være forbudt i Amerika.

En hyllest til president Abraham Lincoln for frigjøringen av slavene. 

Brudd på menneskerettighetene

Dette slaveriet, som pågikk i rundt 300 år, var et grovt brudd på menneskerettighetene. Disse ble bestemt av FN i 1948.
Selv om slaveri er forbudt, finnes det ulike former for slaveri i verden også i dag.

Følgene av slavevirksomheten 

Slavene var frie mennesker fra siste del av 1800-tallet. Likevel hadde de ikke samme rettigheter og muligheter som de hvite. 100 år senere begynte den store kampen om like rettigheter for hvite og svarte i USA. Denne kampen pågår fortsatt.

Kilder:

  • Steen, Toneslaveri i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 25. november 2020 fra https://snl.no/slaveri

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Ted-Ed Youtube
    8. Getty Images
    9. Getty Images