Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Berekraftige samfunn
  • Undring og utforsking
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Samfunnsfag
  • presentere menneskerettar og rettar barn har, og reflektere over kvifor desse rettane finst
4. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
4. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
7. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land
7. trinn
Samfunnsfag
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område

Hva er FN?

24. oktober hvert år markeres FN-dagen over hele verden. Men hva er FN, og hvilke oppgaver har egentlig FN?

Accessibility icon Hva er FN?

Målet var å sikre evig fred

Forente Nasjoner (FN) ble opprettet i 1945. Målet var å unngå krig i fremtiden. 51 land bestemte seg for å skrive under FN-pakten. Den pakten forpliktet alle landene til å samarbeide om fred og menneskerettigheter.

📷  Wilhelm Munthe Morgenstierne, ambassadør og norsk delegat, signerer FN-pakten ved en seremoni i San Francisco 2. juni 1945.

En for alle – alle for en

I 2022 har FN 193 medlemsland over hele verden. FN har hovedkontor i New York i USA. Der møtes alle medlemslandene hvert år for å diskutere internasjonal politikk. For at FN skal kunne gjøre en forskjell i verden, må medlemslandene stå samlet.

Samarbeid for en tryggere verden

For mange er verden et farlig sted, men mange jobber for å gjøre den tryggere. Det gjøres utrolig mye for å sikre fred og hjelpe mennesker i nød.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Wilhelm Munthe Morgenstierne, ambassadør og norsk delegat, signerer FN-pakten ved en seremoni i San Francisco 2. juni 1945.

Hva er egentlig FNs jobb?

FNs viktigste jobb er å bevare internasjonal fred og sikkerhet. FN har plikt til å bruke fredelige metoder. Likevel kan de samarbeide med NATO for å sikre fred. Det skjedde i 2011 da FN godkjente bombing av Libya. Der var befolkningen undertrykt av landets leder, Muammar al-Gaddafi.

FN har ikke egen hær

FN har ikke egne militære styrker. FNs oppgave er nemlig å unngå bruk av våpen i størst mulig grad. Likevel kan soldater fra medlemslandene stille opp for å sikre fred i ulike land.

Ikke bare krig og fred

FN jobber ikke kun med å sikre fred i verden. FN har også som mål å utrydde fattigdom og stanse farlige sykdommer. De passer også på at ingen bryter menneskerettighetene. For å nå disse målene må FN-landene jobbe sammen. Og jobben må gjøres hver eneste dag!

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
FN soldat står på en høyde og speider utover med en kikkert.

Plikter og rettigheter

Medlemslandene i FN er suverene stater. En suveren stat er et land som bestemmer over seg selv i sitt geografiske område. FN skal ikke blande seg inn i en suveren stat før det foregår brudd på menneskerettigheter eller går mot krig.

Løse konflikter med fredelige midler

Alle medlemsstater må støtte det arbeidet FN gjør. Konflikter skal i størst mulig grad løses med fredelige midler.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Verdenskart der hvert land er fargelagt som sitt eget flagg.

FN er en stor organisasjon

FN er inndelt i ulike grupper. Gruppene kalles organer. Hver gruppe har sine ansvarsområder.

FNs generalforsamling

Alle medlemsland møtes i FNs generalforsamling en gang i året. Her bestemmer de hva FN skal jobbe med. Hvert land har like mye å si når de skal stemme over noe. Generalforsamlingen møtes i FNs hovedkvarter i New York.

FNs generalforsamling

FNs sikkerhetsråd

Sikkerhetsrådet må gjøre noe hvis internasjonal fred og sikkerhet er truet. Sikkerhetsrådet kan kalle ut soldater fra medlemslandene hvis det er nødvendig. Alle medlemsland i FN må følge det Sikkerhetsrådet bestemmer.

Medlemmer av Sikkerhetsrådet

15 land er medlem av FNs sikkerhetsråd. Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA er faste medlemmer. Resten av medlemmene velges av FNs generalforsamling for to år av gangen.

Ikke alltid flertallet som bestemmer

Når Sikkerhetsrådet skal bestemme noe, går de til valg. Hvert medlem har én stemme. Det trengs et flertall på ni stemmer for å bestemme noe. Likevel kan hvert av de fem faste medlemmene stemme imot. De har noe vi kaller vetorett. Det betyr at de kan stanse Sikkerhetsrådets hovedoppgave: Å sikre fred og sikkerhet.

Vetorett og brudd på folkeretten

I krigen mellom Russland og Ukraina kan ikke FN gå til væpnet angrep for å får til fred. Russland har lagt ned veto i Sikkerhetsrådet. I 2003 forsøkte USA å overbevise Sikkerhetsrådet om at Irak produserte atomvåpen, og at USA derfor måtte gå til krig mot dem for å få stoppet dette. FN sa nei til krig, men USA hørte ikke på det. Krigen var derfor et brudd med folkeretten. USA brøt reglene som FN hadde bestemt.

Nye land i FN må godkjennes

Nye land som vil bli medlem av FN må bli godkjent av Sikkerhetsrådet. Rådet anbefaler dem videre til Generalforsamlingen, som stemmer over det. Dette gjelder også valg av Generalsekretær, FNs øverste leder.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
FNs sikkerhetsråd

Den internasjonale domstolen

En domstol skal finne ut om noen har brutt loven. Det kan handle om innbrudd, salg av narkotika eller i verste fall mord. Da må de som har gjort noe galt møte i en rettssak hos domstolen for å få en straff. Eller frifinnes hvis de IKKE har gjort noe galt. Etter en rettssak er det dommeren som avgjør hvordan straffen blir.

Oppgaven til FNs domstol er å hjelpe til med å løse konflikter mellom to medlemsland. Det kan være at et land har brutt lover og regler. Domstolen består av 15 dommere og ligger i byen Haag i Nederland. Ni av dommerne må være enige for at Domstolen kan bestemme noe.

Den in ternasjonale domstolen i Haag sett utenfra.

FN passer på verden

FN har som jobb å passe på mennesker over hele verden. For denne innsatsen har FN mottatt Nobels fredspris mange ganger. Fredsprisen deles ut i Oslo hvert år til noen som jobber aktivt med fred og sikkerhet.

📷  Bronserevolveren har tittelen «Non-Violence» og ble utformet i 1985 av den svenske kunstneren Carl Fredrik Reuterswärd (1934–2016). Den har blitt et symbol for fred rundt om i verden og står blant annet som skulptur utenfor FN-bygningen i New York.

Fredsbevarende styrker

FN har sendt soldater til over 70 områder i verden, for å bevare eller gjenopprette fred.

Nød og fattigdom kan motvirke fred

FN mener at krig ofte starter på grunn av fattigdom og nød. FN jobber derfor mye for at fattige og flyktninger skal få gode levevilkår.

FNs bærekraftsmål

I 2015 bestemte Generalforsamlingen seg for å sette 17 bærekraftsmål for en bedre verden. Bærekraft betyr at mennesker i dag skal kunne leve godt, uten å ødelegge jorda for de som kommer etter oss. Mange av målene skal være nådd innen 2030.

Klimaendringer

FN arbeider også for å rette opp klimaendringene. De bidrar til å lage klimaavtaler, som for eksempel Kyotoavtalen fra 1997 og Parisavtalen fra 2015. FN samarbeider med forskere fra hele verden, og disse sitter i FNs klimapanel.

Menneskerettigheter

Alle mennesker har rett til frihet og trygghet. Uansett hvor du bor eller hvem du er. For å passe på denne retten, ble menneskerettighetene skrevet ned i 1948. Disse gjelder over hele verden. De som bryter dem kan straffes.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt
Skulptur av en pistol med knute på løpet.

Norge og FN

I Norge forbindes nok FN først og fremst med FN-soldatenes lyseblå hjelmer, men FN bidrar med så mye mer enn det. Norge har bidratt mye i FN siden starten i 1945. Norge jobber aktivt for en bedre verden. Den første generalsekretæren i FN var norske Trygve Lie.

Bidrar med penger og personell

Norge bidrar med mye penger til FN, men sender også mange soldater til FN-oppdrag. I 2017 lå Norge på sjetteplass over land som bidrar til FN. Norge har deltatt med soldater i 25 fredsbevarende operasjoner.

Skolene gjør et viktig arbeid

Skoler og barnehager gjør et viktig arbeid med å markere FN-dagen hvert år. Da lærer de om fred og menneskerettigheter.

Gjennom denne markeringen vokser barn og ungdom opp med en forståelse av at internasjonalt samarbeid hjelper, og at alle kan bidra. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Barnehagebarn som vifter med FN-flagg

Hva har FN egentlig oppnådd?

Mange barn og voksne er redde om dagen, og situasjonen i verden kan se temmelig mørk ut. Men det finnes håp der ute!

Det er noen som står på døgnet rundt hele året for å gjøre verden til et tryggere sted. Hvert år markeres FN-dagen over hele verden. Vi har mye å være takknemlige for. Hvordan hadde verden sett ut hvis FN ikke hadde gjort jobben sin?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
FN-soldat snakker med tre barn.

Kilder:

  • Knudsen, Olav Fagelund; Ravndal, Ellen Jenny; FN-sambandet: FN – Forente nasjoner i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. oktober 2022 fra http://snl.no/FN_-_Forente_nasjoner
  • Knudsen, Olav Fagelund: stat i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet
    18. oktober 2022 fra https://snl.no/stat

Bilde- og videorettigheter:

    1. Offentlig eiendom
    2. UN Photo
    3. UN Photo / Yutaka Nagata
    4. UN Photo / Rick Bajornas
    5. UN Photo / Rick Bajornas
    6. Getty Images
    7. UN Photo / Eskinder Debebe
    8. FN-sambandet
    9. UN Photo / Eskinder Debebe