Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Berekraftige samfunn
  • Undring og utforsking
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Samfunnsfag
  • presentere menneskerettar og rettar barn har, og reflektere over kvifor desse rettane finst
4. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
4. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
7. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land
7. trinn
Samfunnsfag
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område

Hva er FN?

24. oktober hvert år markeres FN-dagen over hele verden. Men hva er FN, og hvilke oppgaver har egentlig FN?

Accessibility icon Hva er FN?

Målet var å sikre evig fred

Forente Nasjoner (FN) ble opprettet like etter andre verdenskrig med hovedformål å unngå krig i fremtiden. Etter to verdenskriger på bare noen få tiår, bestemte 51 land seg for å skrive under FN-pakten. Den beskriver hvordan landene kan sikre fred mellom stater, jevne ut økonomiske og sosiale forskjeller i verden og sikre alle mennesker de samme rettighetene.

📷  Wilhelm Munthe Morgenstierne, ambassadør og norsk delegat, signerer FN-pakten ved en seremoni i San Francisco 2. juni 1945.

En for alle – alle for en

FN er en global internasjonal organisasjon som ble etablert i 1945. Den har per 2022 193 medlemsland. Med noen få unntak, som Vatikanstaten i Roma, er alle suverene stater i verden medlem. FN har hovedkontor i New York i USA. Noe av det topplederne i medlemslandene gjør hvert år, er at de møtes i FN-bygningen for å diskutere, kritisere hverandre, eller forsøke å bli enige om hvilke regler som skal gjelde i internasjonal politikk. For å utrette noe må medlemslandene stå samlet. Og med så mange ulike land er det ikke alltid så enkelt.

Samarbeid for en tryggere verden

Verden kan se dyster ut i våre dager, men det finnes håp i alt det humanitære og fredsbevarende arbeidet som gjøres over hele verden.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Wilhelm Munthe Morgenstierne, ambassadør og norsk delegat, signerer FN-pakten ved en seremoni i San Francisco 2. juni 1945.

Hva er egentlig FNs jobb?

FNs viktigste mål er å bevare internasjonal fred og sikkerhet. For å oppnå det har FN plikt til å bruke fredelige midler, men i noen tilfeller har de åpnet for bruk av våpenmakt. Et eksempel er da FN godkjente bombing av Libya i 2011 for å frigjøre befolkningen fra et diktatorisk styre under Muammar al-Gaddafi. Det var NATO som tok oppdraget med angrepet, og Norge var ett av 15 land som deltok med bombefly.

FN har ikke egen hær

FN har ikke egne militære styrker og er avhengig av at medlemslandene stiller med våpen og personell når det kreves. FN er en fredsbevarende organisasjon, og soldater under FN-flagg kan bruke våpen for å sikre fred. FN jobber for fredelige løsninger i samarbeid med medlemslandene. Til forskjell fra NATO som er en militærallianse. NATO skal beskytte medlemslandene sine mot angrep utenfra og har soldater og våpen til rådighet. FN og NATO kan samarbeide hvis situasjonen krever en militær aksjon.

Ikke bare krig og fred

FN skal skape samarbeid for å løse de økonomiske, sosiale, kulturelle og humanitære problemene i verden. Det betyr å utrydde fattigdom, stanse farlige sykdommer, forhindre analfabetisme, stoppe miljøødeleggelser og jobbe for likestilling. FN skal fremme menneskerettigheter og grunnleggende frihet for alle mennesker uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion. For å nå disse målene må FN stå sammen. Og denne jobben gjøres hver eneste dag!

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
FN soldat står på en høyde og speider utover med en kikkert.

Plikter og rettigheter

Alle medlemsstater i FN er suverene og likestilte, men fem av dem skiller seg ut. Dette får du vite mer om når vi kommer til FNs Sikkerhetsråd. En suveren stat er et land som bestemmer over seg selv i sitt geografiske område. FN skal ikke blande seg inn i medlemsstatenes indre forhold, så sant det ikke foregår brudd på menneskerettigheter eller utvikles væpnede konflikter.

Løse konflikter med fredelige midler

Alle medlemsstater skal følge FN-paktens forpliktelser og støtte FNs arbeid. Medlemsstatene er dermed forpliktet til å forsøke å løse internasjonale uenigheter gjennom fredelige midler og uten å krenke internasjonal fred, sikkerhet eller folkeretten.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Verdenskart der hvert land er fargelagt som sitt eget flagg.

FN er en stor organisasjon

For å kunne jobbe effektivt og godt med alle saker er FN inndelt i ulike grupper (organer). Hver gruppe har sine ansvarsområder.

FNs generalforsamling

FNs generalforsamling er sammen med Sikkerhetsrådet det viktigste organet i FN. Der stiller alle medlemsstatene likt, og har hver sin stemme når de skal ta viktige valg. Mesteparten av det FN utfører, blir vedtatt her. Generalforsamlingen møtes hver høst i FNs hovedkvarter i New York.

FNs generalforsamling

FNs sikkerhetsråd

Sikkerhetsrådet overvåker verdenssituasjonen,  og det har plikt til å gripe inn når internasjonal fred og sikkerhet er truet. Gjennom FN-pakten har Sikkerhetsrådet myndighet til å bruke militærmakt. Alle medlemsland i FN er pliktige til å følge vedtak gjort av Sikkerhetsrådet.

Medlemmer av Sikkerhetsrådet

Dersom land ikke klarer å løse konflikter med fredelige midler på egen hånd, kan de spørre Sikkerhetsrådet om hjelp. 15 land er medlem av FNs sikkerhetsråd. Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA er faste medlemmer. De ti resterende medlemmene velges av FNs generalforsamling for to år av gangen.

Ikke alltid flertallet som bestemmer

Hvert medlem av Sikkerhetsrådet har én stemme. Det trengs et flertall på ni stemmer for å fatte et vedtak, men hvert av de fem faste medlemmene kan stemme imot. De har noe vi kaller vetorett. De kan dermed hindre at vedtak godkjennes. Det vil si at Russland kan legge ned veto og forhindre at Sikkerhetsrådet kan gjøre noe med krigen i Ukraina. Norge og andre land mener at denne vetoretten bør reforhandles. Ett vetoland bør ikke kunne stanse Sikkerhetsrådets hovedoppgave: å vedlikeholde fred og sikkerhet.

Vetorett og brudd på folkeretten

I krigen mellom Russland og Ukraina har Russland lagt ned veto mot innblanding av FN. Derfor kan ikke FN offentlig gå ut med en fordømmelse av handlingene eller gå til væpnet angrep for å gjenskape fred. I 2003 forsøkte USAs utenriksminister Colin Powell å overbevise resten av FNs sikkerhetsråd om at Irak produserte atomvåpen, og at USA derfor måtte gå til krig mot dem for å stanse dette. Beslutningen om å gå til krig mot Irak ble aldri vedtatt i Sikkerhetsrådet, men USA gikk til krig likevel. Powell var helt sikker på at USA gjorde verden en stor tjeneste, men bevisene de satt på, var feil. Krigen var derfor et brudd med folkeretten.

Nye land i FN må godkjennes

I tillegg til arbeidet for fred og sikkerhet har Sikkerhetsrådet oppgaven med å foreslå ny generalsekretær. Det er et annet navn på FNs øverste leder. Generalforsamlingen tar det formelle valget. Nye medlemsland må også godkjennes av Sikkerhetsrådet, før rådet anbefaler dem videre til Generalforsamlingen, som stemmer over det.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
FNs sikkerhetsråd

Den internasjonale domstolen

Den internasjonale domstolen er FNs juridiske hovedorgan. Det er bare stater som kan bringe saker opp for denne domstolen. Hovedoppgaven til domstolen er å avgjøre stridigheter og konflikter som oppstår mellom to medlemsland. Domstolen kan gi juridiske råd til Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen. Domstolen ligger i Haag i Nederland og består av 15 dommere. 9 av dommerne må være enige for at Domstolen kan fatte en beslutning. Dommerne er uavhengige og skal ikke opptre som representanter for sine land.

Den in ternasjonale domstolen i Haag sett utenfra.

FN passer på verden

FN har som jobb å passe på hele verden. Passe på at alle har det de trenger for å leve godt, og unngå krig og brudd med menneskerettigheter. For denne enorme innsatsen har FN mottatt Nobels fredspris mange ganger.

📷  Bronserevolveren har tittelen «Non-Violence» og ble utformet i 1985 av den svenske kunstneren Carl Fredrik Reuterswärd (1934–2016). Den har blitt et symbol for fred rundt om i verden og står blant annet som skulptur utenfor FN-bygningen i New York.

Fredsbevarende styrker

FN har opprettet flere enn 70 fredsbevarende operasjoner. Det vil si at de har sendt fredsbevarende styrker under FN-flagg for å bevare eller gjenopprette fred og stabilitet i mange ulike land.

Nød og fattigdom kan motvirke fred

FN mener at krigens årsaker kan finnes i økonomiske og sosiale motsetninger. Fattigdom og nød er ofte en årsak til konflikt. FN jobber derfor mye med å skape gode samfunnsforhold og bedre levevilkår for alle. Og FNs høykommissær for flyktninger gjør et viktig arbeid med å hjelpe og støtte flyktninger.

FNs bærekraftsmål

I 2015 ble FNs bærekraftsmål vedtatt av Generalforsamlingen. Bærekraftsmålene består av 17 hovedmål og 169 delmål for fattigdomsbekjempelse, bekjempelse av klimaendringene og en bærekraftig sosial og økonomisk utvikling. I 2030 er målet at mye av dette arbeidet er fullført.

Klimaendringer

FN arbeider også for å bekjempe klimaendringene. De bidrar til at stater forhandler klimaavtaler, som for eksempel Kyotoavtalen fra 1997 og Parisavtalen fra 2015. FNs klimapanel (IPCC) består av forskere fra hele verden som skriver rapporter som gir grunnlag for mye av klimadebattene og klimapolitikken som blir ført internasjonalt.

Menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble til gjennom FN i 1948. FN etterforsker brudd på menneskerettighetene og søker i størst mulig grad fredelige løsninger. Med kraftige brudd på menneskerettighetene kan de ansvarlige måtte møte i den internasjonale domstolen og bli straffet.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt
Skulptur av en pistol med knute på løpet.

Norge og FN

Norge har helt siden FNs opprettelse i 1945 vært en stor bidragsyter. Norge har deltatt svært aktivt for å bidra til en verdensorden basert på folkerett, fredelig konfliktløsning og internasjonalt samarbeid. Samtidig har den norske FN-politikken også handlet om å bygge et positivt bilde av Norge som en fredsnasjon.

I Norge forbindes nok FN først og fremst med de lyseblå hjelmene til de fredsbevarende styrkene, men FN gjør så mye mer enn det. Og Norge har vært med siden dag én. Den første generalsekretæren i FN var norske Trygve Lie.

Bidrar med penger og personell

Norge bidrar med mye penger til FN og bistår med soldater til FN-operasjoner. Det er også en lang rekke nordmenn som har eller har hatt jobb i FN. I 2017 var Norge den sjette største bidragsyteren i verden til FNs mange aktiviteter. Norge har deltatt med over 40 000 soldater i 25 fredsbevarende operasjoner.

Skolene gjør et viktig arbeid

Skoler og barnehager gjør et viktig arbeid med å markere FN-dagen hvert eneste år. Da rettes søkelyset mot fred, menneskerettigheter og hjelp til fattige og flyktninger.

Gjennom denne markeringen vokser barn og ungdom opp med en forståelse av at internasjonalt samarbeid hjelper, og at alle kan bidra. For at FN skal utvikle seg videre, må nye generasjoner forstå viktigheten av FNs mange oppgaver.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Barnehagebarn som vifter med FN-flagg

Hva har FN egentlig oppnådd?

Hvert år markeres FN-dagen over hele verden, og vi har mye å være takknemlige for. Den innsatsen FN legger ned hver eneste dag for å sikre fred, bistå flyktninger og gi mat og medisiner til fattige, er svært betydningsfull. 

Mange barn og voksne er redde om dagen, og situasjonen i verden kan se temmelig dyster ut. Men det finnes håp der ute! Det er noen som står på døgnet rundt hele året for å gjøre verden til et tryggere sted. Hvordan hadde verden sett ut hvis FN ikke hadde gjort jobben sin?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
FN-soldat snakker med tre barn.

Kilder:

  • Knudsen, Olav Fagelund; Ravndal, Ellen Jenny; FN-sambandet: FN – Forente nasjoner i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. oktober 2022 fra http://snl.no/FN_-_Forente_nasjoner
  • Knudsen, Olav Fagelund: stat i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet
    18. oktober 2022 fra https://snl.no/stat

Bilde- og videorettigheter:

    1. Offentlig eiendom
    2. UN Photo
    3. UN Photo / Yutaka Nagata
    4. UN Photo / Rick Bajornas
    5. UN Photo / Rick Bajornas
    6. Getty Images
    7. UN Photo / Eskinder Debebe
    8. FN-sambandet
    9. UN Photo / Eskinder Debebe