Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Berekraftige samfunn
  • Undring og utforsking
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Samfunnsfag
  • presentere menneskerettar og rettar barn har, og reflektere over kvifor desse rettane finst
4. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
4. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
7. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land
7. trinn
Samfunnsfag
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område

Hva er FN?

24. oktober hvert år markeres FN-dagen over hele verden. Men hva er FN, og hvilke oppgaver har egentlig FN?

Accessibility icon Hva er FN?

Målet var å sikre evig fred

Forente Nasjoner (FN) ble opprettet i 1945. Hovedformålet var å unngå krig i fremtiden. Etter to verdenskriger bestemte 51 land seg for å skrive under FN-pakten. Den beskriver hvordan landene kan sikre fred seg i mellom, og sikre alle mennesker de samme rettighetene.

📷  Wilhelm Munthe Morgenstierne, ambassadør og norsk delegat, signerer FN-pakten ved en seremoni i San Francisco 2. juni 1945.

En for alle – alle for en

I 2022 har FN 193 medlemsland over hele verden. Med noen få unntak, er alle suverene stater i verden medlem. FN har hovedkontor i New York i USA. Alle topplederne i medlemslandene møtes i FN-bygningen hvert år. Målet er å bli enige om hvilke regler som skal gjelde i internasjonal politikk. For å utrette noe må medlemslandene stå samlet.

Samarbeid for en tryggere verden

Verden kan virke farlig i våre dager, men mange jobber for å gjøre den tryggere. Det gjøres utrolig mye humanitært og fredsbevarende arbeid over hele verden. Humanitært arbeid handler om å hjelpe mennesker som er i nød.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Wilhelm Munthe Morgenstierne, ambassadør og norsk delegat, signerer FN-pakten ved en seremoni i San Francisco 2. juni 1945.

Hva er egentlig FNs jobb?

FNs viktigste mål er å bevare internasjonal fred og sikkerhet. FN har plikt til å bruke fredelige metoder, men i noen tilfeller har de åpnet for bruk av våpen. Et eksempel er da FN godkjente bombing av Libya i 2011 for å frigjøre befolkningen fra diktatoren Muammar al-Gaddafi. Det var NATO som tok oppdraget med angrepet. Norge var ett av 15 land som deltok med bombefly.

FN har ikke egen hær

FN har ikke egne militære styrker. FN er en fredsbevarende organisasjon, men kan bruke soldater fra medlemslandene for å sikre fred i ulike deler av verden. FN jobber for fredelige løsninger i samarbeid med medlemslandene. FN og NATO kan samarbeide hvis situasjonen krever en militær aksjon. NATO er en militærallianse som har egne militære styrker. 

Ikke bare krig og fred

FN skal skape samarbeid for å løse økonomiske, sosiale og humanitære problemer i verden. Det betyr blant annet å utrydde fattigdom, stanse farlige sykdommer og stoppe miljøødeleggelser. FN passer også på at ingen ingen bryter menneskerettighetene. For å nå disse målene må FN-landene jobbe sammen. Og jobben må gjøres hver eneste dag!

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
FN soldat står på en høyde og speider utover med en kikkert.

Plikter og rettigheter

Alle medlemsstater i FN er suverene og likestilte. En suveren stat er et land som bestemmer over seg selv i sitt geografiske område. FN skal ikke blande seg inn i en suveren stat før det foregår brudd på menneskerettigheter eller går mot krig.

Løse konflikter med fredelige midler

Alle medlemsstater skal støtte FNs arbeid. Medlemsstatene er forpliktet til å løse internasjonale uenigheter uten å krenke internasjonal fred og sikkerhet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Verdenskart der hvert land er fargelagt som sitt eget flagg.

FN er en stor organisasjon

For å kunne jobbe effektivt og godt med alle saker, er FN inndelt i ulike grupper (organer). Hver gruppe har sine ansvarsområder.

FNs generalforsamling

FNs generalforsamling er sammen med Sikkerhetsrådet det viktigste organet i FN. Der stiller alle medlemsstatene likt når de skal stemme over viktige valg. Mesteparten av det FN utfører blir vedtatt her. Generalforsamlingen møtes hver høst i FNs hovedkvarter i New York.

FNs generalforsamling

FNs sikkerhetsråd

Sikkerhetsrådet har plikt til å gripe inn når internasjonal fred og sikkerhet er truet. Hvis ikke det løser seg med fredelige midler, kan det brukes våpen. Alle medlemsland i FN må følge det Sikkerhetsrådet bestemmer.

Medlemmer av Sikkerhetsrådet

15 land er medlem av FNs sikkerhetsråd. Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA er faste medlemmer. De ti resterende medlemmene velges av FNs generalforsamling for to år av gangen. Hvis to eller flere land havner i konflikt, kan Sikkerhetsrådet hjelpe til.

Ikke alltid flertallet som bestemmer

Hvert medlem av Sikkerhetsrådet har én stemme. Det trengs et flertall på ni stemmer for å fatte et vedtak, men hvert av de fem faste medlemmene kan stemme imot. De har noe vi kaller vetorett. Norge og andre land mener at denne vetoretten bør endres. Ett vetoland bør ikke kunne stanse Sikkerhetsrådets hovedoppgave: Å vedlikeholde fred og sikkerhet.

Vetorett og brudd på folkeretten

I krigen mellom Russland og Ukraina har Russland lagt ned veto mot innblanding av FN. Derfor kan ikke FN gå til væpnet angrep for å gjenskape fred. I 2003 forsøkte USA å overbevise resten av FNs sikkerhetsråd om at Irak produserte atomvåpen, og at USA derfor måtte gå til krig mot dem for å stanse dette. Sikkerhetsrådet stemte imot å gå til krig. USA gikk likevel til krig, og brøt med folkeretten.

Nye land i FN må godkjennes

I tillegg til arbeidet for fred og sikkerhet, har Sikkerhetsrådet oppgaven med å foreslå ny generalsekretær. Det er et annet navn på FNs øverste leder. Generalforsamlingen bestemmer hvem det blir. Nye medlemsland må også godkjennes av Sikkerhetsrådet. Rådet anbefaler dem videre til Generalforsamlingen, som stemmer over det.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
FNs sikkerhetsråd

Den internasjonale domstolen

FNs internasjonale domstol jobber med juridiske. Hovedoppgaven til domstolen er å hjelpe til å løse konflikter mellom to medlemsland. Domstolen kan gi råd til Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen. Domstolen ligger i Haag i Nederland og består av 15 dommere. Ni av dommerne må være enige for at Domstolen kan fatte en beslutning. Dommerne er uavhengige, og skal ikke opptre som representanter for sine land.

Den in ternasjonale domstolen i Haag sett utenfra.

FN passer på verden

FN har som jobb å passe på hele verden. Passe på at alle har det de trenger for å leve godt, og unngå krig og brudd med menneskerettigheter. For denne innsatsen har FN mottatt Nobels fredspris mange ganger.

📷  Bronserevolveren har tittelen «Non-Violence» og ble utformet i 1985 av den svenske kunstneren Carl Fredrik Reuterswärd (1934–2016). Den har blitt et symbol for fred rundt om i verden og står blant annet som skulptur utenfor FN-bygningen i New York.

Fredsbevarende styrker

FN har sendt soldater til flere enn 70 fredsbevarende operasjoner. Disse soldatene jobber for å bevare eller gjenopprette fred i mange ulike land.

Nød og fattigdom kan motvirke fred

FN mener at krig ofte starter på grunn av fattigdom og nød. FN jobber derfor mye med å skape gode levevilkår for alle. FNs høykommissær for flyktninger gjør et viktig arbeid med å hjelpe og støtte flyktninger. Høykommisæren gjør et viktig arbeid på vegne av et land eller organisasjon.

FNs bærekraftsmål

I 2015 ble FNs bærekraftsmål vedtatt av Generalforsamlingen. Målet med bærekraftsmålene er blant annet å bekjempe fattigdom. Mange av målene skal være nådd innen 2030.

Klimaendringer

FN arbeider også for å bekjempe klimaendringene. De bidrar til at land lager klimaavtaler, som for eksempel Kyotoavtalen fra 1997 og Parisavtalen fra 2015. FNs klimapanel består av forskere fra hele verden. De skriver rapporter som bidrar til internasjonal klimapolitikk.

Menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble opprettet av FN i 1948. Hensikten er å unngå brudd på menneskerettighetene. De som bryter dem kan bli straffet. Dette gjelder for både enkeltpersoner og land.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt
Skulptur av en pistol med knute på løpet.

Norge og FN

Norge har helt siden 1945 vært en stor bidragsyter i FN, og deltatt aktivt for å en bedre verden. Samtidig har den norske FN-politikken handlet om å bygge et positivt bilde av Norge som en fredsnasjon. I Norge forbindes nok FN først og fremst med de lyseblå hjelmene til de fredsbevarende styrkene, men FN gjør så mye mer enn det. Den første generalsekretæren i FN var norske Trygve Lie.

Bidrar med penger og personell

Norge bidrar med mye penger til FN, og bistår med soldater til FN-operasjoner. Det er også mange nordmenn som har, eller har hatt jobb i FN. I 2017 lå Norge på sjetteplass over land som bidrar til FN. Norge har deltatt med over 40 000 soldater i 25 fredsbevarende operasjoner.

Skolene gjør et viktig arbeid

Skoler og barnehager gjør et viktig arbeid med å markere FN-dagen hvert eneste år. Da lærer de om fred og menneskerettigheter, og gir hjelp til fattige og flyktninger.

Gjennom denne markeringen vokser barn og ungdom opp med en forståelse av at internasjonalt samarbeid hjelper, og at alle kan bidra. For at FN skal utvikle seg videre, må nye generasjoner forstå viktigheten av FNs mange oppgaver.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Barnehagebarn som vifter med FN-flagg

Hva har FN egentlig oppnådd?

Hvert år markeres FN-dagen over hele verden, og vi har mye å være takknemlige for. Den innsatsen FN legger ned hver eneste dag for å sikre fred, hjelpe flyktninger, gi mat og medisiner til fattige er svært viktig.

Mange barn og voksne er redde om dagen, og situasjonen i verden kan se temmelig mørk ut. Men det finnes håp der ute! Det er noen som står på døgnet rundt hele året for å gjøre verden til et tryggere sted. Hvordan hadde verden sett ut hvis FN ikke hadde gjort jobben sin?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
FN-soldat snakker med tre barn.

Kilder:

  • Knudsen, Olav Fagelund; Ravndal, Ellen Jenny; FN-sambandet: FN – Forente nasjoner i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. oktober 2022 fra http://snl.no/FN_-_Forente_nasjoner
  • Knudsen, Olav Fagelund: stat i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet
    18. oktober 2022 fra https://snl.no/stat

Bilde- og videorettigheter:

    1. Offentlig eiendom
    2. UN Photo
    3. UN Photo / Yutaka Nagata
    4. UN Photo / Rick Bajornas
    5. UN Photo / Rick Bajornas
    6. Getty Images
    7. UN Photo / Eskinder Debebe
    8. FN-sambandet
    9. UN Photo / Eskinder Debebe