Den kalde krigen

Etter 2. verdenskrig fikk vi en periode i historien som kalles Den kalde krigen. Sovjetunionen og USA hadde stått på samme side under krigen, men etter krigen ble de motstandere. De ønsket å styre verden på sin måte, og de stod mot hverandre med hver sin ideologi. Det ble en stillingskrig mellom øst og vest, der myndighetene spionerte for å finne ut hva de andre gjorde. USA og Sovjetunionen brukte aldri våpen mot hverandre, men det var nære på flere ganger.

Accessibility icon Den kalde krigen

Den kalde krigen

Når vi tenker på ordet krig, ser vi for oss soldater som skyter på hverandre. Det kan vi kalle en “varm” krig. En kald krig er når land truer hverandre med krig. Uten å bruke våpen mot hverandre. De kjøper og lager mye våpen for å skremme den andre.

Stor russisk kanon foran en blå himmel med hvite skyer.
Stor russisk kanon foran en blå himmel med hvite skyer.

Kommunisme mot kapitalisme

USA og Sovjetunionen hadde ulike meninger  om hvordan verden skulle styres. USA ønsket demokrati og kapitalisme. Kapitalisme er når noen eier mye, og andre må jobbe for dem. I et slikt samfunn blir det store forskjeller mellom de som arbeider og de som eier.

Kommunismen var imot kapitalisme. De mente at ingen skulle eie for mye. Arbeiderne skulle ikke slite seg ut for at noen få skulle bli rike. Kommunistiske land var ikke demokratiske. De ble styrt av bare ett parti.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En sort silhouette står med ryggen til oss og ser på et amerikansk og et sovjetisk flagg.
En sort silhouette står med ryggen til oss og ser på et amerikansk og et sovjetisk flagg.

Berlinmuren

Noen år etter 2. verdenskrig ble Tyskland delt i to: Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Hovedstaden Berlin ble delt i to med en høy mur. Muren ble et symbol på Den kalde krigen.

📷  Berlinmuren på 1960-tallet.
Sort hvitt bilde av en person som går langs Berlinmuren
Sort hvitt bilde av en person som går langs Berlinmuren

Terrorbalanse

For å skremme hverandre skaffet USA og Sovjetunionen mange våpen. Til og med atombomber. Dette ble kalt en terrorbalanse. Hvert land truet med å utslette den andre.

Les mer om atomkappløpet

Jernteppet bres over Europa

USA og Sovjetunionen ville ikke stå alene mot hverandre. Derfor opprettet de hver sin avtale (pakt) med andre land. De ble kalt Atlanterhavspakten (NATO) og Warszawapakten. Et usynlig jernteppe ble lagt over Europa.

Kjettinger som henger som et teppe.
Kjettinger som henger som et teppe.

Atlanterhavspakten (NATO)

USA og vestlige land opprettet Atlanterhavspakten (NATO) i 1949. NATO spiller fortsatt en viktig rolle i verden. Ikke minst etter at Ukraina ble angrepet av Russland i februar 2022.

📷  Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde.
Les mer om NATO
Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde
Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde

Warszawapakten

Warszawapakten var en militær avtale mellom Sovjetunionen og de kommunistiske landene i Øst-Europa. Warszawapakten ble oppløst i 1991.

Les mer om ideologier
Kart med medlemslandene til Warszawapakten.
Kart med medlemslandene til Warszawapakten.

Koreakrigen

Korea ble delt mellom USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Sovjetunionen skulle styre i nord, og USA i sør.

Frykt for kommunismen

Sovjetunionen ønsket at Nord-Korea skulle bli kommunistisk. Dette likte USA svært dårlig. Forholdet mellom Nord- og Sør-Korea ble derfor veldig vanskelig. Det førte til at Nord-Korea fikk hjelp fra Sovjetunionen til å angripe Sør-Korea. FN støttet Sør-Korea, og USA hjalp til med soldater og våpen.

Våpenhvile

Det ble våpenhvile og fred i Korea i 1953. Likevel er det fortsatt spent mellom Nord- og Sør-Korea.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
To soldater står på hvert sitt koreanske flagg og ser på hverandre med kikkert på hver sin side av grensen mellom Nord- og Sør-Korea.
To soldater står på hvert sitt koreanske flagg og ser på hverandre med kikkert på hver sin side av grensen mellom Nord- og Sør-Korea.

Cubakrisen

Cuba er en øy som ligger nær USA i det karibiske hav. I 1959 tok Fidel Castro makten. Han gjorde Cuba til et kommunistisk land. Dette likte ikke USA, og de startet en handelsblokade. Det betyr at ingen fikk selge varer til eller kjøpe varer av Cuba.

Støtte fra Sovjetunionen

På grunn av dette begynte Cuba å samarbeide med Sovjetunionen. USA ble redde for at Sovjetunionen skulle bruke Cuba til å starte krig.

Nesten atomkrig

Sovjetunionen sendte atomvåpen til Cuba. Da ble USA redde og rasende! Den amerikanske presidenten krevde at våpnene skulle fjernes. Ellers ville USA gå til krig mot Cuba. Denne konflikten kalles Cubakrisen. Hele verden var redde for at det skulle bli atomkrig.

📷  Amerikansk spionfoto av den sovjetiske rakettbasen på Cuba.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sort hvitt flyfoto av sovjetiske rakettbaser på Cuba på 1960-tallet.
Sort hvitt flyfoto av sovjetiske rakettbaser på Cuba på 1960-tallet.

Vietnamkrigen

Vietnam var en fransk koloni. Det betyr at det var Frankrike som styrte landet. Da Vietnam ville frigjøre seg fra Frankrike i 1954, ble det krig. Krigen endte med at Vietnam ble delt i to. Frankrike skulle styre i sør, mens Nord-Vietnam ble kommunistisk. USA støttet Sør-Vietnam med soldater og våpen.

Vietnamkrigen ble en forferdelig krig. Mange tusen mennesker ble drept. USA måtte til slutt gi seg.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Tre amerikanske helikoptere flyr over vietnamesisk jungel i solnedgang.
Tre amerikanske helikoptere flyr over vietnamesisk jungel i solnedgang.

Kina

I Kina styrte Mao Zedong. Kina var kommunistisk, og de samarbeidet tett med Sovjetunionen. Til slutt ønsket ikke Kina mer samarbeid. Mao ønsket at Kina skulle bli en stor industrinasjon.

Statue av Mao Zedong der han løfter høyre arm opp mot den blå himmelen.
Statue av Mao Zedong der han løfter høyre arm opp mot den blå himmelen.

Nedrustning

Rundt 1980 ble forholdet mellom USA og Sovjetunionen bedre. De ble blant annet enige om å redusere antall våpen. Det var mye takket være landets ledere, Mikhail Gorbatsjov og Ronald Reagan.

📷  President Ronald Reagan og generalsekretær Mikhail Gorbatsjov signerer INF-avtalen, den første reelle nedrustningsavtalen, i Det hvite hus i 1987.

Mange land løsrev seg fra Sovjetunionen

Berlinmuren ble revet i 1989, og Tyskland ble igjen til ett land. Samtidig ønsket flere av landene i Sovjetunionen å løsrive seg. De ville styre selv. Sovjetunionen ble til slutt oppløst, og landet Russland tok rollen som stormakt.

Er den kalde krigen egentlig over?

Mange regner at den kalde krigen var over i 1990. Men nå er vi kanskje inn i en ny kald krig etter at Russland invaderte Ukraina?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Den amerikanske president Ronald Reagen og den sovjetiske generalsekretær Mikhail Gorbatsjov underskriver en nedrustningsavtale i 1987.
Den amerikanske president Ronald Reagen og den sovjetiske generalsekretær Mikhail Gorbatsjov underskriver en nedrustningsavtale i 1987.

Kilder:

  • Tvedt, Knut Are; Tjelmeland, Hallvard: den kalde krigen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra https://snl.no/den_kalde_krigen
  • Goplen, Ådne; Tønnesson, Øyvind: Warszawapakten i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra https://snl.no/Warszawapakten
  • Stoltz, Gerhard; Thorsen, Dag Einar: kapitalisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra https://snl.no/kapitalisme
  • Dypvik, Astrid Sverresdotter: Berlinmuren i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra https://snl.no/Berlinmuren
  • Dalen, Marit; Allkunne: jernteppet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra https://snl.no/jernteppet

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. NATO
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Reagan Foundation/White House Photographic Office.